Helse og Sykdom
Myasthenia gravis (MG) er en kronisk autoimmun nevromuskulær sykdom som forårsaker svakhet og rask tretthet av skjelettmuskulaturen, inkludert musklene som er involvert i pusten. Når tilstanden forverres, kan involvering av åndedrettsmuskler føre til respirasjonssvikt, en livstruende tilstand hvor kroppen ikke klarer å dekke oksygenbehovet. I denne situasjonen kreves det mekanisk ventilasjonshjelp (eller pustestøtte) for å hjelpe pusten og opprettholde tilstrekkelig oksygennivå.
Ventilasjonsassistanse innebærer bruk av eksterne enheter for å støtte eller erstatte spontan pusting. Ulike typer respiratorer kan brukes, avhengig av alvorlighetsgraden av respiratorisk kompromittering. Disse enhetene kan inkludere:
1. Ikke-invasiv ventilasjon (NIV):NIV innebærer bruk av en maske eller nesegrensesnitt for å levere trykkluft til lungene, støtte pusten samtidig som man unngår behovet for intubasjon. Vanlige NIV-enheter inkluderer kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) og bilevel positivt luftveistrykk (BiPAP).
2. Invasiv mekanisk ventilasjon:I mer alvorlige tilfeller, hvor NIV er utilstrekkelig eller mislykket, brukes invasiv mekanisk ventilasjon. Dette innebærer å sette inn et rør (endotrakealtube eller trakeostomirør) inn i luftrøret for å levere pusten direkte. Ventilatoren kontrollerer pusten, og sikrer tilstrekkelig ventilasjon og gassutveksling.
Ventilasjonshjelp er primært nødvendig ved MG i perioder med akutte respiratoriske kriser eller eksaserbasjoner, når svakheten i respirasjonsmuskulaturen blir kritisk. Tidlig gjenkjennelse av pustebesvær, overvåking av vitale tegn og fornuftig bruk av ventilasjonsstøtte er avgjørende for behandling av pasienter med MG og forebygging av respirasjonssvikt.