Elastisk rekyl av arterier:
Arterier har elastiske vegger som strekker seg når hjertet trekker seg sammen (systole) og rekylerer under diastole. Denne elastiske rekylen bidrar til å opprettholde blodtrykket ved å skyve blodet fremover inn i de mindre blodårene.
Perifer motstand:
Motstanden mot blodstrømmen i de små blodårene (arteriolene) er kjent som perifer motstand. Når hjertet ikke trekker seg sammen, trekker arteriolene seg litt sammen, noe som øker perifer motstand. Denne innsnevringen bidrar til å opprettholde blodtrykket ved å forhindre at blodet strømmer tilbake til hjertet for raskt.
Venøs retur:
Venøs retur refererer til strømmen av blod tilbake til hjertet fra kroppens vev. Under diastole skaper hjerteavslapningen et undertrykk i brysthulen, som bidrar til å trekke blod tilbake til hjertet. Sammentrekningen av skjelettmuskulaturen under pusting og pumpevirkningen av benmusklene hjelper også til med venøs retur, og sikrer en kontinuerlig strøm av blod til hjertet.
Hjertereserve:
Et sunt hjerte har en reservekapasitet, noe som betyr at det kan øke pumpekraften ved behov. Hvis blodtrykket synker betydelig under diastolen, kan hjertet reagere ved å øke sammentrekningskraften, og dermed øke blodtrykket.
Regulering av det autonome nervesystemet:
Det autonome nervesystemet, spesielt den sympatiske divisjonen, spiller en rolle i å opprettholde blodtrykket under diastole. Når blodtrykket faller, aktiveres det sympatiske nervesystemet, noe som fører til økt hjertefrekvens, innsnevring av blodårer og økt kontraktilitet i hjertet, som alle bidrar til å opprettholde blodtrykket.
Disse mekanismene fungerer i koordinering for å sikre at blodtrykket opprettholdes på et tilstrekkelig nivå selv når hjertet ikke aktivt trekker seg sammen, noe som letter kontinuerlig blodstrøm til organer og vev i hele kroppen.