Hva betyr hjertepolarisering?

Hjertepolarisering refererer til de elektriske ladningene som finnes i hjertet. Hjertets elektriske system består av spesialiserte celler kalt nodalceller, som er ansvarlige for å generere og lede elektriske impulser i hele hjertemuskelen. Disse nodalcellene har en negativ ladning på innsiden og en positiv ladning på utsiden.

Under et hjerteslag genereres en elektrisk impuls av den sinoatriale (SA) noden, som ligger i høyre atrium. Denne impulsen går deretter gjennom den atrioventrikulære (AV) noden, som ligger mellom atriene og ventriklene, og deretter til bunten av His, som deler seg i venstre og høyre buntgrener. Disse grenene leverer impulsen til de ventrikulære muskelfibrene, og får dem til å trekke seg sammen og pumpe blod.

Hjertets elektriske polarisering er avgjørende for den koordinerte sammentrekningen av hjertemuskelen. Når SA-noden genererer en impuls, depolariserer den, noe som betyr at innsiden av cellen blir mindre negativ og mer positiv. Denne endringen i elektrisk potensial fører til at impulsen sprer seg til naboceller, og skaper en bølge av depolarisering som går gjennom hjertet. Når bølgen av depolarisering når de ventrikulære muskelfibrene, får den dem til å trekke seg sammen.

Den elektriske repolariseringen av hjertet skjer etter sammentrekningsfasen. Under repolarisering går de elektriske ladningene tilbake til sin opprinnelige tilstand, med innsiden av cellene blir negativ igjen og utsiden positiv. Denne prosessen lar hjertemuskelen slappe av og forberede seg på neste sammentrekning.

Totalt sett er hjertepolarisering en grunnleggende prosess som sikrer riktig elektrisk ledning og koordinert sammentrekning av hjertemuskelen, og dermed muliggjør effektiv pumping av blod gjennom hele kroppen.