Hypotermi kan påvirke nervefunksjonen indirekte. For eksempel kan alvorlig hypotermi føre til generell metabolsk depresjon og redusert blodtilførsel til det perifere vevet, inkludert nerver. Dette kan resultere i midlertidig nervedysfunksjon og symptomer som ligner på nevropati, som nummenhet, prikking eller svakhet i de berørte områdene. Men når kroppens temperatur er gjenopprettet, går disse symptomene vanligvis over.
I motsetning til hypotermi, kan kronisk eksponering for ekstreme kalde temperaturer bidra til visse nevropatiske tilstander. Kaldt vær og plutselige temperaturendringer kan forverre symptomene hos personer med eksisterende nevropatier, slik som diabetisk nevropati eller perifer nevropati. Denne forverringen antas å oppstå på grunn av effekten av kulde på blodstrømmen, nerveledningshastigheten og betennelsen.
Derfor, mens hypotermi i seg selv ikke er en direkte årsak til nevropati, kan alvorlige tilfeller føre til midlertidig nervedysfunksjon på grunn av generelle metabolske forstyrrelser. Kronisk eksponering for ekstrem kulde kan forverre symptomene hos personer med eksisterende nevropatier.