Mest vanlig anfallsform hos barn. Debut typisk 18–22 mnd, varer til ca. 5 år. Barn <5 år mer utsatt ved feber. Ofte etter vaksinasjon. Gutter og barn med familær disposisjon har høyere risiko.
Starring, stive/limp muskler, rykninger (én/begge sider), bevissthetstap. Varer 1–15 min (gj.sn. 6 min). <10 % varer >15 min → akutt lege for å unngå nevrologisk skade.
Fødselsforkommelse (blødning/infeksjon), fødsels-traume, medfødt infeksjon (rubella/HIV), etterfølgende traume/infeksjon, hjerneslag, tumor, abstinens. Genetiske/kromosomale hjernutviklingsavvik, metaboliske feil som forhindrer normal hjernefunksjon.
Første anfall <18 mnd, anfall i sykdommens første timer, familiehistorie. Økt epilepsirisiko ved: anfall >15 min, >2 anfall/24 timer, nevrologisk lidelse (CP).
Medikamentøst: febernedsættende, antikonvulsiva. Individuell tilpasning nødvendig. Ved dårlig respons: kosthold/hormonterapi under overvåking. Sjelden: hjernikirurgi.
Vanligvis ikke nødvendig – de fleste vokser ut av det. Leger unngår langvarige antikonvulsiva pga. bivirkninger/usikker effekt. Barn med hyppige feberkramp kan få diazepam ved høy feber.
3–4 % av alle barn har én feberkramp. 40 % av de med tilstand har gjentatte anfall. Flest utvokser ved 5 år, normal utvikling. Småandel utvikler epilepsi.
Medisinske tilstander
Forstå leddsmerter fra infeksjon: Årsaker og behandling
Russell-Silver syndrom: Symptomer, diagnostikk og forventninger
Naturlige måter å fjerne urinsyrekrystaller og forhindre gout/nyrestener
Asystoli: Forståelse og HLR-prosedyre
Skuldresmerter etter pacemaker eller ICD: Øvelser og rehabilitering