Vitenskapelig forskning fra 1911 på viste at kvinner overfører genen for rød-grønn fargeblindhet (umulighet til å se rødt eller grønt) til sønner. Kvinner har to kjønnsspesifikke X-kromosomer, mens menn har ett X- og ett Y-kromosom. Den defekte genen for fargeblindhet sitter på ett av X-kromosomene hos mora. Ved en mannlig foster er det 50 % sannsynlighet for at guttebarnet arver det fargeblinde allelet (genet). Tilstanden oppstår når det defekte X-kromosomet overføres til barnet i stedet for det normale.
Enkelttgen-forstyrrelser knytter seg til X-kromosomet. Fargeblindhet "sitter" på ett av de to X-kromosomene en kvinne har. Kvinner har sjeldent fargeblindhet fordi de har to X-kromosomer (ett er normalt), mens menn bare har ett X-kromosom.
At en jente får fargeblindhet krever at både mor og far bærer allelet for rød-grønn fargeblindhet. Når de to X-kromosomene (ett fra far og ett fra mor) "knuser" det ene normale X-kromosomet hos mora, blir datteren fargeblind.
Ved befruktning, når en mannlig spermie som bærer Y-kromosomet går inn i kvinners eggcelle, blir fosteret en gutt. Selv om faren er fargeblind, overføres ikke X-kromosomet han bærer med defekten til den mannlige fosteret, fordi babyen arver kun det dobbelte Y-kromosomet.
Fordi døtre mottar det defekte X-kromosomet for fargeblindhet fra far som "obligate bærere", har hvert kvinnelig barn av en fargeblind far genet. Obligate bærere har det sykdomsfremkallende allelet, men har sjeldent symptomer fordi de har den friske, virkende kopien av det andre X-kromosomet fra mora sine.
Avhengig av hvor mange avkom kvinnen bærer i løpet av livet, vil 50 % av sønnene få sykdommen og 50 % av datrene bære det syke allelet. Alle resterende barn besitter de normale kopiene av X-genet.