Yrkesstress, også kjent som arbeidsstress eller jobbrelatert stress, påvirker arbeidere på ulike måter. Yrkesstress er ikke bare knyttet til visse bransjer, men varierer også i henhold til arbeidernes personlige helsehistorier. Ifølge National Institute for Occupational Safety and Health (NIOSH) er typiske årsaker til yrkesstress å jobbe lange timer og jobsikkerhet. Andre årsaker til yrkesstress kan inkludere problemer med overordnede eller kolleger. En av de største konsekvensene av yrkesstress er fravær fra jobb. Andre konsekvenser kan inkludere depresjon og andre psykologiske problemer, og helseproblemer relatert til stress inkludert hjerte- og karsykdommer og høyt blodtrykk.
Yrkesstress står for mer enn fire ganger antall sykedager som vanlig sykdom, ifølge NIOSH. Folk som opplever yrkesstress bruker også sine helsefordeler mer, noe som forårsaker en økning i de samlede helsekostnadene.
NIOSH skiller yrkesstress i tre kategorier: angst, stress og nevrotiske lidelser. Angst skyldes overdrevet stress, og nevrotiske lidelser refererer til psykiske helseproblemer (inkludert depresjon) som kan skyldes yrkesstress.
NIOSH og Centers for Disease Control rapporterer begge at tjenesteytingbransjen har høyest risiko for yrkesstress for arbeidere. For eksempel, i 2001, rapporterer CDC at 63,5 prosent av rapporterte tilfeller av yrkesstress var i den tekniske bransjen, salgsbransjen og folk som jobber i administrative stillinger. Andre risikofaktorer for yrkesstress kan inkludere kvinner, ikke-minoriteter og alderen på arbeidere (arbeidere under 25–44 år rapporterte flest tilfeller av yrkesstress ifølge en CDC-studie i 2001).
Yrkesstress påvirker ikke bare arbeidens emosjonelle og fysiske helse, men også livet til hans familie, venner og kolleger. Yrkesstress kan også være knyttet til vold på arbeidsplassen: NIOSH rapporterer at opp til en tredjedel av arbeidere rapporterer en type misbruk eller trakassering på arbeidsplassen. Andre effekter av yrkesstress kan inkludere alkohol- og rusmiddelmisbruk.
Den nye informasjonen om konsekvensene av yrkesstress har ført til en strategi kjent som «Arbeid-Livs Balanse». Dette er en strategi som kan implementeres av både arbeidere og deres arbeidsgivere. Arbeidere kan øke arbeid-livs balanse ved å øve stresslettende øvelser, sette grenser for hvor mye de vil jobbe, og bruke mer tid med familiene sine. Arbeidsgivere kan også ha arbeid-livs programmer på jobb som kan inkludere ansattassistans, dagpleie på stedet, fleksible timer og velværeprogrammer.
Medisinske tilstander
Håndledd vs. arm blodtrykksmålere: Hva passer best for deg?
Effektiv krems mot liggesår: Reduser risiko og fremme heling
Forstå fysisk utmattelse: Årsaker, symptomer og når du skal til lege
Levofloxacin (Levaquin): Bivirkninger, bruksområder og informasjon
Behandling av Internt Belteblære (Inward Shingles): Lindring, Medikamenter og Rekonvalesens