Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Forstå anfall: Typer, årsaker og symptomer

Hovedtyper anfall

Eksperter deler anfall inn i to hovedkategorier: primært generaliserte og partielle (fokale) anfall. Primære anfall starter med en utbredt elektrisk ladning som samtidig påvirker begge hjernehalvdelene. Arvelige faktorer spiller ofte inn her. Partielle anfall begynner med elektrisk aktivitet i et begrenset område av hjernen. Hodeskade eller hjerneslag kan være medvirkende årsaker.

Fravale (Absence-anfall)

Fravale er primære anfall som vanligvis varer ca. 10 sekunder. De innebærer korte stjerningsepisoder hvor bevissthet og responsivitet er nedsatt. Etter en episode vet de fleste ikke at de har hatt et anfall. Det er ingen varsler, og de rammede er ofte barn mellom 4 og 14 år.

Enkel partielle anfall

Disse varer vanligvis under to minutter. Symptomene varierer avhengig av hvor i hjernen ladningen oppstår. Personen forblir våken og husker hendelsen. Det finnes fire undertyper: motoriske (endret muskelaktivitet), sensoriske (endringer i sansene), autonome (påvirker uvilkårlige kropps funksjoner) og psykiske (endringer i tanker, følelser og opplevelser). Alle kan få slike anfall.

Atypiske fravale

Disse primære anfallene varer 5–30 sekunder. Personen stirrer, men er delvis responsiv. Atferden er bare litt annerledes enn normalt. Det kan forekomme blunkning eller lett rykning i leppene. Ofte debuterer de før 6 års alder. Barn med atypiske fravale har ofte lav intelligens og andre anfallstyper som er vanskelige å kontrollere. De er vanlige ved Lennox-Gastaut-syndromet.

Komplekse partielle anfall

Varer 30 sekunder til to minutter. Starter i temporal- eller frontallappen og påvirker områder som styrer bevissthet. Pasienten kan ikke vite at de har hatt et anfall. Frontallappeanfall er ofte kortere enn temporallappeanfall og kan utløse fysiske handlinger som bækkenstøt. Alle kan bli rammet.

Atoniske anfall (fallanfall)

Primære anfall som varer under 15 sekunder. Muskler mister brått styrke, men bevisstheten er ofte bevart. Eksempler: hengende øyelokk, hodnikk, å slippe ting eller falle. Debuterer ofte i barndommen.

Toniske anfall

Primære anfall som ofte skjer i søvn og varer under 20 sekunder. Muskler stivner brått i kroppen, armene eller beina. Bevissthet er vanligvis bevart. Også kalt store anfall (grand mal). Vanlige ved Lennox-Gastaut-syndromet, men kan ramme alle.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt