Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Migrene vs. epilepsi: Overlap, forskjeller og komorbiditet

Nøkkelforskjeller

EgenskapMigreneEpileptisk anfall
KjernefenomenKortikal spredning depolarisering (CSD) + trigeminovaskulær aktiveringAnormal hypersynkron nevronal utladning
HodepineSentralt trekk (moderat-alvorlig, pulsatør)Kan oppstå postiktalt (postiktal hodepine)
Varighet4–72 timer (ubehandlet)Sekunder til minutter (status epilepticus >5 min)
BevissthetBevart (unntatt hemiplegisk migrene, konfusjon migrene)Ofte påvirket (unntatt fokal bevisst anfall)
Motoriske fenomenerSjeldne (hemiplegisk migrene)Vanlige: tonisk-klonisk, myoklonisk, tonisk, atonisk
AuraGradvis debut (5–60 min), positive visuelle/sanselige/tale-symptomerØyeblikkelig; kan være eksperientiell (déjà vu, frykt, epigastrisk stigende)
EEGNormal eller uspesifikk saktningIktale epileptiforme utladninger (ikke alltid fanget)
BehandlingTriptaner, gepanter, CGRP mAb, forebyggendeAntiepileptika (ASM), kirurgi, enheter

Komorbiditet og bidireksjonell risiko

  • Personer med epilepsi: 2–3 ganger høyere migreneprevalens (~24% vs. 12% generelt).
  • Personer med migrene: 2 ganger høyere epilepsirisiko.
  • Felles genetisk sårbarhet (CACNA1A, SCN1A, ATP1A2, PRRT2).
  • Felles utløsere: søvnmangel, stress, alkohol, blitzende lys.

Diagnostiske utfordringer

  • Migralepsi: Anfall utløst av migrene aura (ICHD-3: "migrene aura-utløst anfall").
  • Hemiplegisk migrene vs. Todds parese: Begge gir transittør hemiparese; anamnese, EEG, genetikk skiller.
  • Visuell aura vs. oksipitalt anfall: Aura = gradvis, positive symptomer; anfall = øyeblikkelig, ofte negative/tvangsfremtvungen avvikling.
  • Synkope vs. anfall vs. migrene: Provokasjon, prodrom, etterfølgende tilstand skiller.

Felles behandlingsmuligheter

  • Topiramat, valproat: FDA-godkjent for både migreneforebygging og epilepsi.
  • CGRP mAb: Ingen signal om anfallsforverring; sikker ved komorbiditet.
  • Livsstil: Søvnhygiene, stresshåndtering, unngåelse av utløsere gavner begge.
  • Forsiktighet: Noen ASM forverrer migrene (karbamazepin, fenytoin); noen migrenemidler senker anfallskvoten (bupropion, høy dose tramadol).

Klinisk tilnærming

  1. Detaljert hendelses-anamnese (vitnebeskrivelse ideelt).
  2. EEG (rutine + søvn-deprivert) hvis anfall mistenkes.
  3. MR hjerne (epilepsi-protokoll) for strukturelle forandringer.
  4. Genetisk panel ved tidlig debut, familiehistorie, eller atypiske trekk.
  5. Behandle begge tilstander med kompatible medikamenter; overvåk interaksjoner.
Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt