Myasthenia gravis (MG) er en autoimmun nevromuskulær synapselidelse preget av utsettelig svakhet. Vurdering av behandlingsrespons krever en multimodal tilnærming som kombinerer kliniske skalaer, elektrofysiologi og serologi.
Kliniske vurderingsverktøy
- MG-ADL (Myasthenia Gravis Activities of Daily Living): 8-punkts pasientrapportert skala (0-24). Minimal klinisk viktig differanse (MCID) = 2-3 poeng. Primært endepunkt i nylige studier.
- QMG (Quantitative Myasthenia Gravis): 13-punkts lege-skoret eksamen (0-39). Objektiv men rater-avhengig. MCID = 3-4 poeng.
- MGC (Myasthenia Gravis Composite): Kombinerer QMG + MG-ADL + 4 andre mål. Brukt i kliniske studier.
- Post-Intervention Status (PIS): 7-punkts klinisk globalt inntrykk.
- Muskelstyrketesting: Håndholdt dynamometri (kvantitativ) eller MRC grading (0-5) for spesifikke muskelgrupper (okulære, bulbare, lemmer, respiratoriske).
Elektrodiagnostiske studier
- Repetitiv nervestimulering (RNS): Lav frekvens (2-3 Hz) – >10 % dekrement bekrefter postsynaptisk defekt. Sensitivitet 50-70 % (høyere i generalisert MG).
- Enkel-fiber EMG (SFEMG): Gullstandard for diagnostikk (jitter, blocking). Mest sensitiv (>95 %). Kan spore nevromuskulær overføringsforbedring med behandling.
Serologisk og biomarker overvåkning
- AChR antistoff titer: Til stede i 85 % av generalisert MG, 50 % av okulær MG. Titere korrelerer løst med sykdomsaktivitet; nyttig for diagnostikk, ikke rutinemessig overvåkning.
- MuSK antistoff: 40 % av AChR-negative generalisert MG. Annen fenotype (bulbær, respiratorisk dominans).
- LRP4 antistoff: Liten delmengde av dobbelt-seronegativ MG.
- Komplementmarkører (C3, C4, CH50): Kan reflektere komplementaktivasjon i AChR+ MG.
- Nye: Anti-C1q, IL-6, CXCL13, nevrofilament lett kjede (NfL) – undersøkelsesmessig.
Billeddiagnostikk
- Brystkasse CT (med kontrast): Baseline for thymom (10-15 % av MG-tilfeller). Overvåking per retningslinjer.
- MRI Hjerne/Orbiter: Hvis atypiske trekk, utelukk lignende tilstander.
Lungefunksjon
- FVC (Forced Vital Capacity): <20 mL/kg eller <1,5 L = innkommende myasthenisk krise.
- MIP/MEP: Maksimal inspiratorisk/eksipatorisk trykk – vurderer respiratorisk muskelstyrke.
- Seriell overvåkning under eksaserbasjoner eller behandlingsstart.
Behandlingsrespons tidslinje
- Pyridostigmin: Symptomatisk fordel innen timer til dager; endrer ikke sykdom.
- IVIG / PLEX: Rask forbedring på dager til uker; bro til vedlikeholdsterapi.
- Kortikosteroider: Forbedring på 2-4 uker; full effekt tar måneder. Risiko for transitorisk forverring (10-15 %) i første 2 uker – start lav, gå sakte.
- Immunsuppressiva (azathioprin, mycofenolat, takrolimus, rituximab): 3-12 måneder for maksimal effekt.
- FcRn inhibitorer (efgartigimod, rozanolixizumab): Rask reduksjon i IgG; klinisk respons på 1-4 uker.
- Komplementinhibitorer (ravulizumab, zilucoplan): For AChR+ generalisert MG; respons innen uker.
Definere behandlingsmål (MGFA Post-Intervention Status)
- Farmakologisk remisjon: Ingen symptomer, ingen medisiner ≥1 år.
- Fullstendig stabil remisjon: Ingen symptomer på vedlikeholdsimmunsuppresjon ≥1 år.
- Minimale manifestasjoner (MM): Ingen funksjonell begrensning, milde undersøkelsesfunn.
- Forbedret: Bedre men >MM.
- Uendret / Verre: Behandlingsfeil.
Tverrfaglig overvåkning
Nevrolog (MG-spesialist), lungemedisiner (respiratorisk), oftalmolog (ptose/diplopi), fysio/ergoterapi, psykiatri (depresjon/angst vanlig). Delt beslutningstaking for eskalerings/de-eskalering.