Det er utilstrekkelig klinisk evidens for å anbefale kanel til migrænebehandling.
Foreslåtte mekanismer (preklinisk)
- Kinnamaldehyd og kinnamylsyre viser anti-inflammatoriske (NF-κB inhibisjon), antioksidant og TRPA1-moduleringseffekter.
- Kan påvirke CGRP-bane (en nøkkel migrænemediator) – kun teoretisk.
Human evidens
- Ingen randomiserte kontrollerte studier (RCT) av kanel for migræneprofylakse eller akutt behandling.
- En liten åpen stude (kanel + ingefær + feberfew) viste moderat reduksjon i frekvens – forurenset av polyherbale formulering.
- Kun anekdotiske rapporter.
Sikkerhet & Interaksjoner
- Kassiakanel (vanlig) inneholder kumarin – hepatotoksisk ved høye doser (>0,1 mg/kg/dag). Ceylonkanel har forsummelig kumarin.
- Interaksjoner: antikoagulanter (additiv effekt), diabetesmedikamenter (hypoglykemirisiko), hepatotoksiske legemidler.
- Allergiske reaksjoner (kontaktdermatitt, oral allergisyndrom).
Evidensbaserte migrænebehandlinger
- Akkutte: Triptaner, NSAID-er, gepanter (ubrogepant, rimegepant), lasmiditan, dihydroergotamin.
- Profylaktiske: Beta-blokkere, topiramat, valproat, CGRP monoklonale antistoffer (erenumab, fremanezumab, galcanezumab, eptinezumab), gepanter (atogepant, rimegepant), onabotulinumtoksinA (kronisk migræne).
- Ikke-farmakologisk: KBT, biofeedback, nevromodulering (Cefaly, gammaCore), triggerhåndtering.
Kanel kan brukes som komplementær smaksstoffer, men ikke som erstatning for dokumentert terapi. Diskutér alle kosttilskudd med din nevrolog.