Ekspiratorisk trykk: Krafter som tømmer lungene
Ekspiratorisk trykk (Pexp) er det totale trykket generert av respirasjonssystemet under utånding – summen av krefter som driver luft ut av lungene.
Tre komponenter
- Elastisk retraksonstrykk (Pel): Inadret trekk av lungeparenkym og brystkasse. Øker med lungvolum.
- Muskeltrykk (Pmus): Aktiv kontraksjon av ekspiratoriske muskler (indre intercostale, abdominales: rectus abdominis, obliques, transversus abdominis). Null i rolig åndedrett; stor ved forcert utånding, fysisk aktivitet eller obstruksjon.
- Luftveismotstandstrykk (Paw): Trykk for å overvinne friksjonsmotstand. Proportjonal med flyt × motstand.
Pexp = Pel + Pmus + Paw
Fysiologi av utånding
- Rolig åndedrett: Passiv. Inspiratoriske muskler slapper av → elastisk retraksjon driver utånding. Pmus ≈ 0.
- Forcert utånding: Aktiv. Abdominales kontraherer → ↑ intraabdominnalt trykk → presser diafragma opp → ↑ pleuratykk → presser luft ut. Pmus stor og negativ (relativt til atmosfære).
- Dynamisk luftveiskompresjon: Under forcert utånding oppstår flytbegrensning når luftveiskompresjon liker drevetrykk. Dette begrenser maksimal ekspiratorisk flyt (innsats-uavhengig).
Måling
- Maksimalt ekspiratorisk trykk (MEP / PEmax): Måles ved residualvolum mot en lukket lukke. Vurderer styrke i ekspiratoriske muskler. Normal: >100 cmH2O (menn), >80 cmH2O (kvinner).
- Øsofagus/ballong-manometri: Deler opp Pel, Pmus, Paw i forskning.
Klinisk relevans
- KOLS/astma: ↑ Paw fra obstruksjon; dynamisk hyperinflasjon ↑ end-eksipatorisk Pel (intrinsisk PEEP).
- Nevromuskulære sykdommer: ↓ Pmus → svak hoste, sekretasjonsretensjon, hyperkapni.
- Respirator-avvenning: MEP predikerer ekstubasjonssuksess.
- Idrettsfysiologi: Ekspiratorisk muskeltrøtthet begrenser ytelse.