Pusting bygger på trykkgradienter mellom alveolene og atmosfæren, generert av respiratoriske musklers handling. Respiratorisk fysiologi bruker cmH₂O (ikke psi) for trykk-målinger.
Trykkendringer under respirasjonscyklusen
- Atmosfærisk trykk (Patm): ~760 mmHg (101 kPa) ved havnivå.
- Inspirasjon: Midtrev kontraheres → thorakalt volum ↑ → alveolært trykk (Palv) faller under Patm (≈ -1 til -3 cmH₂O) → luft flyter inn.
- Utspirasjon (passiv): Midtrev slapper av → elastisk retur → Palv stiger over Patm (≈ +1 til +3 cmH₂O) → luft flyter ut.
- Forstøpt utspirasjon: Abdominale/interne interkostale muskler kontraheres → Palv kan stige vesentlig høyere.
Transpulmonalt trykk (Ptp)
Ptp = Palv – Ppl (pleuralt trykk). Det er det distendende trykket over lungeveggen.
- I hvile (FRC): Ptp ≈ +5 cmH₂O (holder lunger oppblåste).
- Inspirasjon: Ptp øker (mer negativt Ppl) → lunge ekspanderer.
- Utspirasjon: Ptp minsker.
Sentrale konsepter
- Intrapleuralt trykk (Ppl) er alltid subatmosfærisk (negativt) hos friske voksne: ≈ -5 cmH₂O ved FRC, -8 til -10 cmH₂O ved toppinspirasjon.
- Compliance: ΔVolum/ΔPtp. Redusert ved fibrose (stive lunger), økt ved emfysem.
- Luftveismotstand: Bestemmer flytrate for en gitt trykkgradient.
Prinsippene forblir: inspirasjon = negativt alveolært trykk; utspirasjon = positivt alveolært trykk relativt til atmosfæren.