Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Kronisk spontan urtikaria: Kliniske trekk, diagnostikk og behandling

Kronisk spontan urtikaria (KSU) presenteres som gjentatte bylder uten en konsistent utløser i mer enn seks uker. Prevalens er ca. 1 %; toppinsidens ved alder 20–40 med kvinnelig overvekt.

Kliniske trekk

  • Kløende bylder som dukker opp hvor som helst, vandrende, varer <24 timer
  • Angioødem i 30–50 % (lepper, øyelokker, hender, føtter, genitalier)
  • Mulige systemiske symptomer: flushing, hodepine, leddsmerter, GI-plager
  • Livskvalitets-påvirkning sammenlignbar med ischemisk hjertekar

Etiologi

Flertydig: autoimmun dysregulering (anti-FcεRI/IgE-autoantistoffer), mastcelle-hyperreaktivitet, koagulasjon/fibrinolyse-aktivering. Identifiserbare utløsere er sjelden; fysiske urtikarier, allergener, og medikamenter må utelukkes.

Diagnostisk arbeidsoppgave

  • Anamnese og undersøkelse; utelukk inducerbare urtikarier
  • Grunnleggende prøver: B-status, CRP/ESR, TSH, anti-TPO (skjoldbrusk-autoimmunitet)
  • Autolog serum-hudtest (ASST) eller basofil-aktiveringstest for autoimmun delmengde (ikke rutine)
  • Biopsi hvis vaskulitt mistenkes (purpuriske, >24t, smertefulle leioner)

Behandling

Retningslinjebasert trinnvis tilnærming (EAACI/GA²LEN/EDF/WAO):

  1. Ikke-sedativ H1-antihistamin → opp til 4× dose
  2. Tillegg montelukast eller H2-antagonist
  3. Omalizumab 300 mg subkutant hver 4. uke
  4. Syklosporin (hvis omalizumab feiler eller er kontraindikert)
  5. Kort kurs perorale steroider kun for utbrudd

Selvstyring

  • Unngå kjente forverrere (NSAID, varme, stramme klær, alkohol)
  • Kalde kompresser, fuktighetsgivende, løse klær
  • Tilhold til foreskrevet regime
  • Symptom-dagbok (UAS7) for poliklinikk-besøk

De fleste pasienter oppnår kontroll med nåværende terapier; henvisning til spesialist for refraktære tilfeller.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt