Pasienter i skelett- eller hudtraktjon står overfor en eksepsjonelt høy risiko for trykkskader (liggesår) på grunn av immobilitet, fast posisjonering, trykkpunkter fra traktjonsutstyr og ofte redusert perfusjon. Forebygging krever et systematisk, flerlaget protokoll som implementeres konsekvent av hele pleieteamet.
14 kjerneforebyggende strategier
- Omplacering hvert 2.–3. time (q2–3h): Det enkelte mest effektive tiltaket. Bruk 30° lateralt rotering – unngå 90° sideliggende (trokantertrykk). Dokumenter hver omplacering.
- Trykkfordelende overflater: Høyspesifisert skum, veksletrykk eller lavtlufttap matrasse/overlegg. Standard sykehusmatrasse er utilstrekkelig.
- Hælbeskyttelse – ALLTID: Hæler fritt fra sengen via puter under lendene (kneet litt flektert) eller hælhevesko. Hæler er det vanligste trykkskadestedet ved traktjon.
- Puter mellom knoglege prominenser: Kneer, ankel, malleoler. Forebygger kne-mot-kne og ankel-mot-ankel trykk.
- Grunnleggende hudpleie: Rens med pH-balansert renser; tørk lett (ingen fretting); fuktighetsbarriere-krem til perineum/krybbekjeven; unngå massasje over knoglege områder.
- Optimalisering av ernæring og væskebalanse: Protein 1,25–1,5 g/kg/dag; vitaminer C, A, sink; 2–3 L væske/dag med mindre begrenset. Rådgivning med klinisk ernæringsfysiolog.
- Strukturert hudvurdering hvert skift: Braden-skala + visuell/palpasjon av alle kontaktpunkter (krybbekjeven, hæler, albuer, skulderblad, etterhode, traktjonspinnsteder, utstyrskanter). Dokumenter funn.
- Vendelak / glidelak: Reduserer friksjon/skjær under omplacering; beskytter hud og personell.
- Oppmuntre til aktiv bevegelse innenfor grenser: Øvre kropp ROM, ankelpumper, kvadriceps-setting, setemuskel-kontraksjoner – opprettholder perfusjon, muskelmasse, moral.
- Pasient- og pårørendeopplæring: Lær «hvorfor» bak vendinger, hudkontroller, ernæring. Engasjerte pasienter innstår for seg selv.
- Trapezstang / overhoderamme: Muliggjør selvomplacering, overføringer, øvre kropp styrking. Bevarer autonomi.
- Sår/ostomi-sykepleierkonsultasjon: Proaktiv (ikke bare reaktiv). Risikovurdering, overflatevalg, avanserte forbånd ved tidlig skade.
- Tidlig intervensjon ved stadium 1/Dyp vevs trykkskade (DTPI): Silikonkantet skumforbind, intensivisert avlasting, ny vurdering av støtteauflast.
- Tverrfaglig kommunikasjon: Daglig oppmøte: Sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, kosthold, lege, sårsykepleier. Traktjonsjusteringer, vektingendringer, hudstatus deles.
Traktjonsspesifikke risikopunkter
- Pinnsteder (skeletttraktjon): Daglig kloreheksidin-pleie; overvåk for infeksjon, løsning
- Støvle/spennekanter (hudtraktjon): Polster med skum/gel; sjekk hvert skift
- Rep/takelhjul: Sikre ingen hudkontakt; smøre for jevn drift
- Vekter: Heng fritt; ingen kontakt med seng/pasient
Overvåking og dokumentasjon – vesentlige krav
- Braden-skala ved innleggelse, daglig og ved tilstandsendring
- Fotografér hudendringer (med samtykke, per retningslinje)
- Spor ernæringsprover (prealbumin, transferrin) ukentlig
- Rapporter stadium 2+ skader per avdelingens hendelsesrapportering
Trykkskadeforebygging ved traktjon er ikke en sykepleieroppgave – det er et systemforpliktelse. Hver uteblitt omplacering, ubeskyttet hær eller forsinket ernæringskonsultasjon øker risikoen. Konsekvens redder hud, forhindrer sepsi, forkorter opphold og ærer tilliten pasienter setter i oss.