1. Nedsatt inflammatorisk respons:
Makrofager er essensielle initiatorer og regulatorer av den inflammatoriske responsen, som er kroppens første respons på skade. De frigjør forskjellige cytokiner og kjemokiner som rekrutterer andre immunceller til sårstedet, inkludert nøytrofiler, monocytter og fibroblaster. Uten makrofager blir den inflammatoriske responsen svekket, noe som fører til forsinket sårheling.
2. Ineffektiv fagocytose:
Makrofager er de primære fagocytiske cellene i sårbunnen som er ansvarlige for å oppsluke og fjerne cellulært rusk, fremmede partikler og bakterier fra sårstedet. Nedsatt fagocytose på grunn av fravær av makrofager resulterer i akkumulering av rusk, noe som kan hindre vevsreparasjon og forlenge den inflammatoriske tilhelingsfasen.
3. Nedsatt antibakterielt forsvar:
Makrofager spiller en viktig rolle i å eliminere bakterier og forhindre infeksjon i såret. De produserer antimikrobielle stoffer, som reaktive oksygenarter (ROS) og nitrogenoksid (NO), som direkte dreper bakterier. Makrofager samarbeider også med nøytrofiler for å forbedre bakteriell clearance. Uten makrofager øker risikoen for infeksjon, noe som forsinker sårheling ytterligere.
4. Dysregulert angiogenese:
Angiogenese, dannelsen av nye blodårer, er avgjørende for å levere oksygen og næringsstoffer til sårstedet og støtte vevsregenerering. Makrofager produserer ulike vekstfaktorer og cytokiner som stimulerer angiogenese. Uten makrofager er det utilstrekkelig dannelse av blodkar, noe som resulterer i nedsatt vevsoksygenering og næringstilførsel, noe som hindrer sårheling.
5. Nedsatt ekstracellulær matrise (ECM) produksjon og ombygging:
Makrofager bidrar til syntese og remodellering av den ekstracellulære matrisen, som gir strukturell støtte og fremmer vevsreparasjon. De skiller ut vekstfaktorer som stimulerer fibroblaster, de primære cellene som er ansvarlige for å produsere kollagen og andre ECM-komponenter. Uten makrofager svekkes ECM-produksjon og remodellering, noe som påvirker sårets strekkstyrke og forsinker tilheling.
6. Kronisk betennelse:
I fravær av makrofager kan den inflammatoriske responsen bli dysregulert og vedvare i en lengre periode, noe som fører til kronisk betennelse. Kronisk betennelse forstyrrer den normale helingsprosessen, svekker vevsregenerering og fremmer arrdannelse, noe som forsinker sårheling ytterligere.
Derfor er makrofager uunnværlige aktører i ulike stadier av sårheling, inkludert betennelse, fagocytose, infeksjonskontroll, angiogenese, ekstracellulær matriseproduksjon og vevsremodellering. Deres fravær eller dysfunksjon kompromitterer helingsprosessen alvorlig, noe som resulterer i forsinket sårheling og potensielle komplikasjoner.