Molekylær mimikk: Streptococcus produserer proteiner og antigener som ligner på menneskelig vev. Denne likheten lar bakteriene kamuflere seg selv, noe som gjør det utfordrende for immunceller å skille mellom seg selv og ikke-selv. Ved å etterligne menneskelige proteiner kan Streptococcus unngå å bli gjenkjent og målrettet for ødeleggelse av immunsystemet.
Biofilmdannelse: Streptokokker kan danne beskyttende cellesamfunn, kjent som biofilmer, som beskytter dem mot immunangrep. Disse biofilmene fungerer som fysiske barrierer som begrenser tilgangen til immunceller og antistoffer mot bakteriene. Innen biofilm er Streptococcus-celler mer motstandsdyktige og bedre i stand til å motstå immunforsvar.
Utskillelse av virulensfaktorer: Streptococcus skiller ut ulike virulensfaktorer som direkte forstyrrer immunsystemets funksjonalitet. Disse faktorene inkluderer enzymer, toksiner og superantigener som forstyrrer den normale funksjonen til immunceller. For eksempel kan noen streptokokkenzymer bryte ned antistoffer og komplementere proteiner, og svekke vertens evne til å eliminere bakteriene.
Superantigener: Streptokokksuperantigener er kraftige giftstoffer som kan aktivere en stor andel av T-celler, noe som fører til en overdreven og ukontrollert immunrespons. Superantigener binder seg til både T-celler og antigenpresenterende celler (APC) utenfor den normale antigengjenkjenningsprosessen, noe som forårsaker utbredt T-celleaktivering og cytokinfrigjøring. Denne dysregulerte immunresponsen kan bidra til alvorlige og systemiske infeksjoner.
Hemming av fagocytose: Streptococcus kan produsere stoffer som forstyrrer fagocytose, prosessen der immunceller, som nøytrofiler og makrofager, oppsluker og ødelegger fremmede partikler. Ved å hemme fagocytose kan Streptococcus unngå immundeteksjon og ødeleggelse.
Anti-inflammatorisk respons: Streptococcus kan manipulere vertens immunrespons ved å fremme en anti-inflammatorisk tilstand. Bakteriene frigjør faktorer som undertrykker produksjonen av pro-inflammatoriske cytokiner, som normalt aktiverer og dirigerer immunceller til infeksjonsstedet. Ved å dempe den inflammatoriske responsen kan Streptococcus redusere immunovervåkingen og lette spredningen i verten.
Disse immununnvikelsesstrategiene lar Streptococcus etablere og opprettholde infeksjoner i verten, og forårsaker en rekke sykdommer, inkludert betennelse i mandlene, faryngitt, skarlagensfeber og mer invasive infeksjoner som streptokokk-toksisk sjokksyndrom (STSS). Å forstå mekanismene som brukes av Streptococcus for å lure immunsystemet er avgjørende for å utvikle effektive forebyggings- og behandlingsstrategier mot streptokokkinfeksjoner.