Når en induktor er tilstede, binder den seg til et reseptorprotein i levercellen. Denne bindingshendelsen utløser en rekke cellulære hendelser som fører til økt produksjon av enzymet. De økte nivåene av enzym kan deretter metabolisere induktoren raskere, noe som kan føre til en reduksjon i effektiviteten.
Hepatisk mikrosomal enzyminduksjon kan ha en rekke kliniske implikasjoner. For eksempel kan det føre til legemiddelinteraksjoner, der ett medikament kan påvirke metabolismen til et annet legemiddel. Det kan også føre til økt clearance av legemidler, noe som kan resultere i redusert effekt. I noen tilfeller kan induksjon av levermikrosomalt enzym også forårsake leverskade.
Noen av stoffene som kan indusere hepatiske mikrosomale enzymer inkluderer:
* Fenobarbital
* Rifampin
* Karbamazepin
* Glukokortikoider
* Etanol
Noen av kjemikaliene som kan indusere hepatiske mikrosomale enzymer inkluderer:
* Polyklorerte bifenyler (PCB)
* Dioksiner
* Furaner
* Sigarettrøyk
Noen av hormonene som kan indusere hepatiske mikrosomale enzymer inkluderer:
* Østrogen
* Progesteron
* Testosteron
Hepatisk mikrosomal enzyminduksjon er en kompleks prosess som kan ha en rekke viktige kliniske implikasjoner. Det er viktig for klinikere å være klar over faktorene som kan indusere disse enzymene, slik at de kan ta passende skritt for å minimere risikoen for legemiddelinteraksjoner og leverskade.