1. Manglende evne til å yte tilstrekkelig omsorg: Hvis en lege mangler nødvendig ekspertise, opplæring eller fasiliteter for å gi passende medisinsk behandling for en spesifikk tilstand, kan de avslå behandling for å unngå å sette pasientens helse i fare.
2. Pasientens avslag på behandling: I tilfeller der en pasient nekter å følge anbefalte behandlinger eller medisinske råd, kan legen slutte å gi omsorg hvis de mener det vil være medisinsk meningsløst eller skadelig for pasienten.
3. Sikkerhetsbekymringer: Hvis en lege fastslår at behandling av en pasient vil utgjøre en alvorlig risiko for deres eller andres sikkerhet, kan de nekte omsorg for å beskytte alle involverte parter. Dette kan inkludere situasjoner som involverer aggressive eller voldelige pasienter eller bekymringer om smittsomme sykdommer.
4. Inkompatible behandlingsfilosofier: Noen leger kan ha etiske eller religiøse innvendinger mot å gi visse behandlinger eller prosedyrer. I slike tilfeller kan de nekte behandling dersom det strider mot deres faglige prinsipper eller tro.
5. Mangel på ressurser: I tilfeller der ressursene er begrenset, for eksempel under en naturkatastrofe eller masseulykke, kan leger prioritere å behandle de som mest sannsynlig vil ha nytte av og som har best sjanse for å overleve.
Det er viktig for leger å ha klare og etiske retningslinjer for situasjoner der de kan måtte nekte behandling. I de fleste tilfeller bør de informere pasienten om avgjørelsen, gi en henvisning eller anbefaling for en alternativ helsepersonell, og sørge for at pasientens medisinske behov blir ivaretatt på riktig måte. Pasienter som mener de urettmessig har blitt nektet behandling, kan ofte søke juridisk råd eller bistand fra medisinske tilsynsmyndigheter.