Kronisk GVHD (cGVHD) er en multisystemisk autoimmunlignende lidelse som oppstår etter allogen hematopoetisk celletransplantasjon (HCT), mediert av donor T-celler som gjenkjenner vertantigen. Den påvirker 30–50 % av langsiktige overlevende og er den mest betydelige årsaken til sen ikke-reidivansmortalitet.
| Organ | Diagnostiske trekk | Skillepregende trekk |
|---|---|---|
| Hud | Likenoid, sklerotisk, morphea-lignende, fasciitt; poikiloderma; alopeci; negeldystrofi | Sklerotisk = «skinn-tynt» hud; leddkontrakturer |
| Øyne | Keratokonjunktivitt sicca (tørre øyne); sikatriell konjunktivitt; fotofobi | Schirmer's test <5 mm; hornhinneskade risiko |
| Munn | Likenoide ulsere, xerostomi, mukøs atrofi, begrenset åpning (mikrostomi) | Overfølsomhet for sterkt/surt; kariesrisiko |
| GI | Øsofagus vev/striktur/dysmotilitet; kvalme, oppkast, diaré, vektfall | Øsofagus dilatasjon ofte nødvendig |
| Lever | Kholestatisk mønster: ↑ALP, ↑bilirubin; biopsi: gallegangstap, obliterativ kolangitt | Uteslut legemiddel, infeksjon, viral hepatitt |
| Lunge | Bronchiolitis obliterans syndrom (BOS): fast luftveiesobstruksjon (FEV₁ <70 % forv) | CT: luftfelling, mozaikk fortrynning; Lufu q3–6mnd |
| Genital | Vaginal stenose, synekier, erosiv lichen planus; penil fimose, urinrørstriktur | Gynækologisk/urologisk henvisning essensiell |
| Muskuloskeletalt | Fasciitt, myositt, leddkontrakturer, myastheni-lignende syndrom | ROM-begrensning; CK kan være forhøyet |
| Hematopoetisk | Sitopenier (immunmediat), eosinofili | Uteslut legemiddel, reidivans, infeksjon |
cGVHD er en kronisk, multisystemisk tilstand som krever tverrfaglig omsorg (transplantasjon, dermatologi, oftalmologi, pulmonologi, gynækologi/urologi, fysio/ergoterapi, palliativ). Nye målrettede midler (ibrutinib, ruxolitinib, belumosudil) har transformert det refraktære landskapet. Overlevelsesklinikker bør screenes systemisk ved hvert besøk.
Sykdommer
Risikofaktorer for larynxkreft: Forstå og identifisere potensielle farer
Salmonella-behandling: Antibiotika og oppholdelse
Tinnitus-behandling: Evidensbaserte terapier og nye alternativer