Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Hvorfor vi promper: Vitenskapen bak flatulens

Flatulens (flatus) = utstedt tarmgass. Gjennomsnitt: 10–20 ganger/dag, 0,5–1,5 L totalt. Sammensetning: N₂, O₂, CO₂, H₂, CH₄ (luftug) + spore svovelstoffer (lukt).

Gasskilder

  1. Slukket luft (aerofagi): Rask spising, kolsyret drikke, tyggegummi, angst → N₂/O₂ dominerende. Mest oppstøtes (røyter); resten passerer nedover.
  2. Mikrobiell fermentasjon (tykkarm): Ufordøyde karbohydrater (FODMAP: oligosakkarider i bønner/linser, fruktose, laktose, polyoler) → bakteriell metabolisme → H₂, CO₂, CH₄, H₂S (ruttent egg-lukt).
  3. Laktoseintoleranse: Laktase-mangel → kolonn laktosefermentasjon → gass, oppblåsthet, diaré.
  4. Malabsorpsjonssyndromer: Cøliaki, SIBO, pankreatisk insuffisiens → overskudd substrat for fermentasjon.
  5. Forstoppelse: Forlenget transitt → mer fermentasjonstid.
  6. Høy-gass matvarer: Korsblomster (raffinose), løkplanter (fruk탄), bønner (GOS), kunstige søtningsmidler (sorbitol, mannitol).

Patofysiologi av symptomer

  • Distensjon → visceral hypersensitivitet (IBS) → smerte/oppblåsthet.
  • Gassvolum ≠ symptomtunggrad; sensitivitet og motilitet betyr mer.

Behandling

  • Lav-FODMAP-kost (3-fase: restriksjon → gjeninnføring → personlig tilpasning) — 70 % IBS-respons.
  • α-galaktosidase (Beano) for bønner; laktase for meieri.
  • Prokinetika (prukaloprid) hvis sakte transitt.
  • Simetikon: samler bobler (begrenset evidens).
  • Behandle underlying: SIBO (rifaximin), cøliaki (glutenfri), bekkengulv dyssynergi (biofeedback).
Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt