Hvordan behandlet de gikt på 1800-tallet?

Gikt er en form for inflammatorisk leddgikt som er forårsaket av forhøyede urinsyrenivåer i blodet, noe som fører til dannelse av krystaller som forårsaker hevelse, smerte og betennelse i leddene, spesielt i stortåen. På 1800-tallet ble forståelse og behandlingsmetoder for gikt påvirket av tidens rådende medisinske kunnskap og praksis.

Blodelating og rensing :I løpet av denne perioden ble det ofte praktisert blodatting for å fjerne "urenheter" fra kroppen. For gikt ble det antatt at å fjerne litt blod ville bidra til å redusere konsentrasjonen av urinsyre. Pasienter kan gjennomgå periodisk blodutsetting for å lindre symptomene. I tillegg tok rensende eller avføringsmiddel sikte på å eliminere urinsyre gjennom avføring.

Colchicum :Colchicum, et planteekstrakt, ble mye brukt til å lindre gikt. Det ble vanligvis administrert oralt eller som en tinktur. Colchicum er kjent for å ha anti-inflammatoriske egenskaper, og det kan gi midlertidig lindring av giktsymptomer; den har imidlertid også et smalt terapeutisk vindu, noe som betyr at toksiske doser er nær det effektive området, noe som krever forsiktighet ved dosering.

Alkalisk diett og mineralvann :Det ble antatt at å opprettholde et alkalisk miljø i kroppen kunne løse opp urinsyrekrystaller. Leger anbefalte ofte dietter rike på alkaliske matvarer, som frukt og grønnsaker, og inntak av alkalisk mineralvann eller medisiner for å endre pH i urinen.

Begrensning av kjøtt og alkohol :Inntak av visse matvarer, spesielt kjøtt og alkohol, ble antatt å bidra til gikt. Derfor ble det ofte anbefalt å begrense disse elementene for å redusere hyppigheten og alvorlighetsgraden av giktangrep.

Kopping og blemmer :Disse praksisene innebar å lage sugekopper på huden eller med vilje få blemmer til å trekke ut overflødig væske og "toksiner". De ble noen ganger brukt for å lindre giktsmerter og betennelser.

Leddsimmobilisering :I alvorlige tilfeller kan det berørte leddet immobiliseres ved hjelp av skinner eller gips for å redusere bevegelse og smerte.

Kirurgisk intervensjon :I ekstreme situasjoner der leddet ble alvorlig skadet, kan kirurgisk amputasjon av den berørte tåen eller leddet betraktes som en siste utvei.

Det er verdt å nevne at medisinsk kunnskap og praksis har utviklet seg betydelig siden 1800-tallet, noe som har ført til mer effektive og tryggere behandlingsmetoder for gikt, for eksempel medisiner, kostholdsendringer og livsstilsendringer.