Helse og Sykdom
Kopper var en svært smittsom sykdom forårsaket av variola-viruset som drepte millioner av mennesker gjennom historien. Symptomer på kopper inkluderte feber, hodepine, muskelsmerter og et utslett som gikk fra røde nupper til fylte blemmer som til slutt skåret over og etterlot arr. Sykdommen var ofte dødelig, med en dødelighet på 30 % eller høyere.
Utviklingen av koppevaksinen
På 1700-tallet skjedde et gjennombrudd i kampen mot kopper med utviklingen av koppevaksinen. Vaksinen ble utviklet av Edward Jenner, en engelsk lege som observerte at melkepiker som hadde vært utsatt for cowpox, en mild sykdom som produserte cowpox lesjoner på hendene, var immune mot kopper. Jenner antok at eksponering for kukopper på en eller annen måte beskyttet mot kopper.
I 1796 gjennomførte Jenner et eksperiment der han vaksinerte en ung gutt ved navn James Phipps med cowpox-materiale. Deretter utsatte han James for kopper, og gutten utviklet ikke sykdommen, noe som viste at kukoppvaksinen var effektiv for å forhindre kopper.
Spredningen av koppevaksinen
Jenners oppdagelse av koppevaksinen var et stort vendepunkt i kampen mot sykdommen. Vaksinen ble raskt tatt i bruk over hele verden, og koppevaksinering ble obligatorisk i mange land. Som et resultat gikk forekomsten av kopper dramatisk ned.
Utryddelse av kopper
I 1959 lanserte Verdens helseorganisasjon (WHO) et globalt program for utryddelse av kopper. Programmet involverte massevaksinasjonskampanjer i land der kopper fortsatt var endemiske. I 1977 hadde kopper blitt utryddet fra verden, noe som gjorde den til den første sykdommen som ble fullstendig eliminert gjennom vaksinasjon.
Arven etter koppevaksinering
Utryddelsen av kopper er en av de største folkehelseprestasjonene i historien. Vaksinasjon mot kopper har reddet utallige liv og forhindret utallige lidelser. I dag administreres ikke lenger koppevaksine rutinemessig fordi sykdommen er utryddet, men den er fortsatt et viktig verktøy i folkehelsearsenalet i tilfelle et potensielt utbrudd.