1. Interaksjon med infiserte gnagere :Pesten oppsto først og fremst i ville gnagere, som rotter, ekorn og murmeldyr. Disse dyrene bar infiserte lopper som overførte bakteriene til mennesker.
2. Infiserer lopper :Når en infisert gnager blir bitt av en loppe, formerer bakterien Yersinia pestis seg i loppens fordøyelsessystem. Dette kan føre til at loppen blir blokkert og ute av stand til å mate riktig, noe som fører til en økt tendens til å bite flere verter på jakt etter blod.
3. Menneske loppebitt :Infiserte lopper hopper fra gnagere over på mennesker og biter dem, og injiserer Yersinia pestis-bakteriene i menneskets blodomløp. Stedet for loppebittet utvikler seg vanligvis til en hoven og smertefull lymfeknute, kjent som en bubo, som er et kjennetegn på byllepest.
4. Spredning gjennom hoste og nysing :I noen tilfeller kan lungepest oppstå når pestbakteriene når lungene og forårsaker symptomer som hoste og nysing. Hvis en smittet person hoster eller nyser i nærheten av en annen person, kan bakteriene overføres gjennom luftveisdråper, noe som fører til overføring fra person til person.
5. Kontakt med infiserte materialer :Pesten kan også spres ved kontakt med infiserte materialer eller kroppsvæsker, for eksempel puss eller blod fra en infisert person eller et infisert dyr. Denne typen overføring kan skje under medisinske prosedyrer, håndtering av infiserte kadaver eller nærkontakt med en smittet persons eiendeler.
Det er viktig å merke seg at overføringen av pesten fra menneske til menneske var mest utbredt under middelalderske pandemier, som svartedauden, hvor overbefolkning, dårlige sanitærforhold og mangel på medisinsk kunnskap bidro til rask spredning av sykdommen. Moderne folkehelsetiltak og antibiotika har redusert risikoen for pestoverføring og utbrudd betydelig.