Hovedforskjeller:
1. RNA-genom:I motsetning til de fleste virus som bærer et DNA-genom, har retrovirus et enkelttrådet RNA-genom.
2. Revers transkriptase:Retrovirus er utstyrt med revers transkriptase-enzymet, et enzym som reverstranskriberer RNA-genomet til en komplementær DNA (cDNA)-streng. Syntesen av cDNA ved bruk av RNA-malen er et unikt trekk ved retrovirus.
3. Integrasjon i vertsgenom:Etter syntetisering av cDNA, bruker retrovirus integrase, et annet enzym, for å integrere dette nydannede virale DNAet i vertscellens kromosomale DNA. Denne integrasjonen gjør at retrovirus kan bli en permanent del av vertscellens genom, og sikrer langsiktig persistens og muligheten for å endre vertscellefunksjonen.
4. Replikeringsstrategi:Retrovirus følger en distinkt replikasjonsstrategi kjent som "lytisk-retroviral" syklus eller "revers transkripsjonssyklus." Denne prosessen involverer omvendt transkripsjon av det virale RNA-genomet til en proviral DNA-form og dets integrering i vertens kromosomale DNA, noe som fører til produksjon av nye virale RNA-transkripsjoner som knopper av vertscellen og bærer en kopi av det integrerte provirale DNA.
Eksempler:
Noen bemerkelsesverdige retrovirus inkluderer:
1. Humant immunsviktvirus (HIV), årsaken til Acquired Immunodeficiency Syndrome (AIDS), er et retrovirus som primært infiserer immunsystemets celler.
2. Human T-lymfotropisk virus (HTLV-1), assosiert med visse typer leukemi og nevrodegenerative sykdommer, er et annet eksempel på et retrovirus.
Virkning og betydning:
Retrovirusenes evne til å integrere RNA-genomet sitt i vertscellens genom gjør dem i stand til å forårsake langvarige infeksjoner og påvirke vertens cellulære maskineri. Dette kan resultere i alvorlige og kroniske sykdommer, slik som de forårsaket av HIV og HTLV-1.
Å forstå de unike egenskapene til retrovirus, inkludert tilstedeværelsen av revers transkriptase og deres særegne replikasjonsstrategi, er avgjørende for å utvikle effektive antivirale terapier og forebyggende strategier mot retrovirale infeksjoner.