Helse og Sykdom
Epstein-Barr-viruset (EBV), som forårsaker infeksiøs mononukleose, har en kompleks livssyklus som involverer to distinkte faser:den lytiske syklusen og den latente syklusen.
1. Lytisk syklus (produktiv infeksjon):
a) Vedlegg og oppføring: EBV-virioner fester seg til spesifikke reseptorer på overflaten av mottakelige B-lymfocytter eller epitelceller.
b) Penetrasjon: Virionene kommer inn i vertscellen gjennom fusjon med cellemembranen, og frigjør det virale genomet inn i cytoplasmaet.
c) Replikering: Det virale DNA kommer inn i kjernen og begynner replikering ved hjelp av vertscellens maskineri. Virale proteiner syntetiseres, inkludert strukturelle komponenter av nye virioner.
d) Montering: Nye virale partikler settes sammen i kjernen og får en konvolutt fra den indre kjernemembranen.
e) Utgivelse: De modne virionene frigjøres fra vertscellen ved å spire fra celleoverflaten. Dette kan føre til ødeleggelse av vertscellen.
2. Latent syklus (ikke-produktiv infeksjon):
a) Latency Etablering: Etter den første lytiske infeksjonen kan noen B-lymfocytter etablere en latent infeksjon. Det virale genomet opprettholdes som et ikke-replikerende episom (sirkulært DNA) i kjernen til B-cellen.
b) Reaktivering: Under visse omstendigheter, for eksempel immunsuppresjon, kan det latente viruset reaktiveres, noe som fører til gjenopptakelse av den lytiske syklusen og produksjon av nye smittsomme virioner.
c) Viral persistens: Den latente fasen lar EBV vedvare i verten i en lengre periode, potensielt livet ut. Latent infeksjon er assosiert med utvikling av visse lymfoproliferative lidelser og maligniteter.
De lytiske og latente syklusene til EBV gjør det mulig for viruset å etablere langsiktige infeksjoner og sikre dets overlevelse og overføring i den menneskelige befolkningen.