Under latens integreres det virale genomet i vertscellens DNA eller eksisterer som et uavhengig sirkulært DNA-molekyl kalt et episom. Viruset kan forbli i denne hviletilstanden av ulike årsaker, avhengig av det spesifikke viruset og vertsinteraksjonen. Noen virus kan gå inn i latenstid som en overlevelsesstrategi som respons på miljøstressorer, immunsystemresponser eller andre hemmende faktorer.
Eksempler på virus som kan bli latente inkluderer herpes simplex-virus (HSV), varicella-zoster-virus (VZV), Epstein-Barr-virus (EBV) og humant cytomegalovirus (HCMV). Disse virusene er ansvarlige for å forårsake ulike sykdommer som forkjølelsessår, vannkopper, smittsom mononukleose og cytomegalovirusinfeksjon.
Latente virus kan periodisk reaktiveres når visse triggere stimulerer dem. Disse triggerne kan inkludere stress, immunsystemundertrykkelse, hormonelle endringer eller eksponering for spesifikke miljøforhold. Reaktivering av latente virus kan føre til tilbakevendende episoder av de tilknyttede sykdommene eller forårsake nye symptomer og komplikasjoner.
Å forstå viral latens er avgjørende for å studere viral patogenese, utvikle effektive behandlinger og forhindre spredning av smittsomme sykdommer. Forskere fortsetter å undersøke mekanismene bak viral latens og reaktivering for å utvikle bedre strategier for å håndtere og kontrollere latente virusinfeksjoner.