Utsagnet om at «psykisk syke bør institusjonaliseres» er problematisk og forankret i utdaterte syn på psykiske lidelser. Mens noen personer med alvorlig psykisk lidelse kan ha nytte av spesialisert omsorg i en strukturert setting, bør institusjonalisering ikke være standard eller eneste alternativ. Mange former for psykiske lidelser kan effektivt håndteres gjennom fellesskapsbaserte intervensjoner, for eksempel poliklinisk terapi, medisinbehandling og støttegrupper. Institusjonalisering bør kun vurderes når det er absolutt nødvendig og som en siste utvei, med fokus på å gi individualisert og recovery-orientert omsorg som fremmer uavhengighet, verdighet og integrering i fellesskapet.
