Genetiske faktorer: Tvilling- og familiestudier har funnet ut at psykopati har en sterk genetisk komponent. Forskning tyder på at personer som er i slekt med noen med psykopati har større sannsynlighet for å utvikle lidelsen selv. Det er imidlertid viktig å merke seg at genetikk ikke bestemmer psykopati; de øker bare risikoen.
Miljøfaktorer: Miljøfaktorer antas også å spille en betydelig rolle i utviklingen av psykopati. Tidlige barndomserfaringer, som barndomstraumer, overgrep eller omsorgssvikt, kan øke risikoen for å utvikle psykopatiske tendenser. I tillegg kan eksponering for vold og kriminell atferd i barndommen bidra til utvikling av psykopati.
Neurologiske faktorer: Forskning har vist at personer med psykopati har forskjeller i strukturen og funksjonen til hjernen deres sammenlignet med personer uten lidelsen. Disse forskjellene inkluderer abnormiteter i den prefrontale cortex, som er et område av hjernen som er involvert i beslutningstaking og emosjonell prosessering.
Psykososiale faktorer: Psykososiale faktorer, som manglende foreldretilsyn og støtte, eller eksponering for antisosiale jevnaldrende grupper, kan også bidra til utvikling av psykopati.
Det er sannsynlig at psykopati er forårsaket av en kombinasjon av genetiske, miljømessige, nevrologiske og psykososiale faktorer. Mer forskning er nødvendig for å fullt ut forstå årsakene til denne komplekse lidelsen.