Adlers yngre bror, Rudolf, døde i en alder av tre av difteri. Adler ble dypt berørt av dette tapet og følte at han måtte kompensere for brorens død ved å være sterk og vellykket.
2. Adler var et sykelig barn og led av rakitt, en beinsykdom som førte til at bena hans ble deformert. Han ble ofte ertet og mobbet av andre barn, noe som gjorde at han følte seg mindreverdig og usikker. Adlers foreldre oppmuntret ham imidlertid til å være selvhjulpen og å overvinne sine fysiske begrensninger.
3. Adlers far døde da han var 14 år gammel, og Adler måtte ta mye ansvar for familien sin. Han hjalp moren med familiebedriften og gikk også på skolen. Adler fant ut at han var flink på skolen og at han likte å lære. Han var også en talentfull musiker og spilte fiolin.
4. Adlers erfaringer som barn og ungdom var med på å forme hans personlighetsteori. Han mente at folk er motivert av et ønske om å overvinne følelsen av mindreverdighet og å oppnå overlegenhet. Han mente også at mennesker er sosiale vesener som trenger å føle seg knyttet til andre.