Ungdomstiden som et eget utviklingsstadium er en relativt ny sosial konstruksjon. Oppvekstbegrepet eksisterte ikke i de fleste kulturer før på slutten av 1800-tallet. Før denne tiden ble barn ansett for å være voksne så snart de var i stand til å jobbe og gifte seg. Ideen om ungdomsårene som en overgangstid mellom barndom og voksen alder er et produkt av industrialisering og fremveksten av masseutdanning.