1. Pre-operativ bildebehandling :Før operasjonen bruker kirurgen bildeteknikker som MR- eller CT-skanninger for å få detaljert anatomisk informasjon om operasjonsområdet. Disse bildene hjelper med å identifisere plasseringen og forløpet til nerver, slik at kirurgen kan planlegge den kirurgiske tilnærmingen deretter.
2. Kirurgisk forstørrelse :Under operasjonen kan kirurgen bruke forstørrelsesenheter som kirurgiske mikroskoper eller lupper for å forbedre synet og presisjonen. Forstørrelse lar kirurgen se anatomiske strukturer klarere, inkludert sarte nerver, og unngå utilsiktet skade.
3. Sharp Dissection :Kirurger bruker skarpe kirurgiske instrumenter for disseksjon, noe som resulterer i renere kutt og mindre vevstraumer sammenlignet med stump disseksjon. Skarp disseksjon bidrar til å bevare nerveintegriteten ved å unngå unødvendig knusing eller riving.
4. Nerveidentifikasjon og -sporing :Under prosedyren kan kirurger identifisere nerver visuelt eller ved å bruke elektrisk stimulering. Nervestimulering innebærer å påføre en liten elektrisk strøm til nerven, som hjelper til med å identifisere dens nøyaktige plassering og hjelper kirurgen med å unngå skade.
5. Tilbaketrekking og beskyttelse :Retraktorer brukes til å holde vev forsiktig vekk fra operasjonsstedet, og minimerer risikoen for nervekompresjon eller skade. Kirurger bruker også beskyttende materialer, for eksempel nervetrekkere eller deksler, for å beskytte nervene mot skade.
6. Anatomisk kunnskap :Kirurger har omfattende kunnskap om menneskets anatomi, inkludert plassering og forløp av nerver. Denne ekspertisen veileder dem i å utføre operasjonen trygt, og sikrer minimal risiko for nevrale strukturer.
7. Minimalt invasive teknikker :I noen tilfeller velger kirurger minimalt invasive teknikker, som laparoskopi eller robotikk, som involverer mindre snitt og større presisjon. Minimalt invasive tilnærminger kan redusere risikoen for nerveskade sammenlignet med tradisjonell åpen kirurgi.
8. Intraoperativ overvåking :Avanserte overvåkingssystemer kan brukes under kirurgi, for eksempel nerveintegritetsovervåking (NIM). NIM innebærer å plassere elektroder nær nerver for å overvåke funksjonen deres under prosedyren, og varsle kirurgen om potensiell nerveskade.
Kirurger gjennomgår streng opplæring og kontinuerlig opplæring for å utvikle sine ferdigheter og ekspertise for å unngå nerveskader. De følger standardprotokoller, retningslinjer og beste praksis for å sikre pasientsikkerhet og optimale resultater.