1. Ernæringshensyn:
Under graviditeten gjennomgår mors kropp endringer for å møte ernæringskravene til det voksende fosteret. Dette kan påvirke sammensetningen og volumet av morsmelk, som kanskje ikke er tilstrekkelig til å dekke ernæringsbehovene til både det ammende barnet og det utviklende fosteret.
2. Hormonelle endringer:
Graviditetshormoner, som progesteron og østrogen, kan påvirke produksjonen og sammensetningen av morsmelk. Disse endringene kan endre smaken og lukten av morsmelk, noe som potensielt kan føre til en reduksjon i det ammende barnets melkeinntak.
3. Melkeforsyning:
Melketilførselen under svangerskapet kan variere. Noen kvinner opplever økt melketilførsel, mens andre kan merke en nedgang. Denne variasjonen kan påvirke det ammende barnets ernæringsplan og generelle ernæring.
4. Komfort og sikkerhet:
Etter hvert som svangerskapet skrider frem, kan mors bryster bli større og ømme, noe som gjør amming ubehagelig. I tillegg kan de fysiske endringene forbundet med graviditet påvirke morens evne til å holde og plassere det ammende barnet trygt og effektivt.
5. Medisiner:
Visse medisiner tatt under graviditet kan gå over i morsmelk og påvirke både det ammende barnet og det utviklende fosteret. Det er avgjørende for moren å rådføre seg med en helsepersonell før du tar noen medisiner mens hun ammer eller er gravid.
Anbefalinger:
Gitt disse faktorene, anbefales det generelt at mødre rådfører seg med en helsepersonell for å avgjøre om amming mens de er gravide er hensiktsmessig. Helsepersonell kan vurdere den enkeltes situasjon og gi veiledning basert på mors helse, ernæringsstatus og trivsel både til det ammende barnet og det utviklende fosteret.
I noen tilfeller kan det være nødvendig å avvenne ammebarnet før eller tidlig i svangerskapet for å sikre optimal ernæring og trygghet for alle involverte.