* Parsimony: Teorien er relativt enkel å forstå og kan brukes på et bredt spekter av innstillinger.
* Generalitet: Teorien har vist seg å gjelde for mange forskjellige land og regioner rundt om i verden.
* Prediktiv gyldighet: Teorien kan brukes til å forutsi hvordan helsen til en befolkning vil endre seg over tid.
* Relevans for retningslinjer: Teorien kan brukes til å utvikle politikk for å forbedre befolkningens helse.
Imidlertid har epidemiologisk overgangsteori også noen svakheter, inkludert:
* Overforenkling: Teorien er basert på en rekke antagelser som kanskje ikke alltid stemmer.
* Mangel på detaljer: Teorien gir ikke mye detaljer om hvordan helsen til en befolkning endrer seg over tid.
* Determinisme: Teorien antyder at helsen til en befolkning bestemmes av en rekke faktorer utenfor menneskelig kontroll.
* Historisk skjevhet: Teorien er basert på data fra utviklede land og gjelder kanskje ikke for utviklingsland.
Totalt sett er epidemiologisk overgangsteori et verdifullt verktøy for å forstå hvordan helsen til befolkningen endrer seg over tid. Det er imidlertid viktig å være klar over dens begrensninger når du bruker den.