Under en umiddelbar identifikasjon presenterer politi eller etterforskere en mistenkt, vanligvis innen minutter eller timer etter en forbrytelse, slik at vitnet kan observere. Vitnet blir spurt om de kan identifisere personen som fornærmet.
Målet med umiddelbar identifikasjon er å oppnå rettidig og potensielt nøyaktig identifikasjon av gjerningsmannen mens minnet om vitnet fortsatt er friskt og levende. Det antas at identifikasjon gjort kort tid etter en hendelse kan redusere sannsynligheten for feilidentifikasjon og øke påliteligheten til øyenvitneberetninger.
Umiddelbare identifiseringer kan imidlertid også være problematiske og mottakelige for feil på grunn av faktorer som stress, angst, begrensede muligheter for observasjon eller påvirkning av suggestive signaler fra rettshåndhevelse. For å sikre påliteligheten og rettferdigheten til umiddelbare identifikasjoner, følges strenge retningslinjer og prosedyrer av rettshåndhevelsesbyråer. Disse retningslinjene tar sikte på å minimere risikoen for feilidentifikasjon og ivareta siktedes rettigheter.