Leger har plikt til å gi medisinsk hjelp til de som trenger det, uavhengig av deres personlige tro eller pasientens valg. Det er imidlertid noen unntak fra denne regelen.
For eksempel kan en lege nekte å gi omsorg hvis det ville sette legen, andre pasienter eller samfunnet i fare. I tillegg kan en lege nekte å gi omsorg hvis pasienten nekter testing som er nødvendig for at legen skal kunne diagnostisere og behandle pasientens tilstand på riktig måte.
Hvis en frisk pasient søker generell behandling eller rutinemessige kontroller, kan en lege ikke nekte omsorg bare fordi pasienten nekter å teste. Men hvis en frisk pasient søker omsorg for et spesifikt medisinsk problem, for eksempel en sykdom, kan en lege kreve at pasienten gjennomgår visse tester for å diagnostisere og behandle tilstanden på riktig måte.
Det er viktig for leger å balansere sin omsorgsplikt med behovet for å ivareta pasientens og andres helse og sikkerhet og være oppmerksomme på sine etiske forpliktelser overfor sine pasienter.