Når et sykehus tar en rekke tester etter å ha blitt innlagt for å besvime, betyr det at de er bekymret for at noe alvorlig er galt?

Når en pasient legges inn på sykehus etter å ha besvimt, også kjent som synkope, er det vanlig at det medisinske teamet gjennomfører en rekke tester for å forstå årsaken til episoden. Dette kan inkludere ulike tester som:

1. Laboratorietester:

- Fullfør blodtelling (CBC) for å se etter tilstander som anemi eller infeksjon

- Elektrolyttpanel for å evaluere væske- og elektrolyttbalansen

- Hjertemarkører (som troponin) for å vurdere hjerteskade

- Skjoldbruskfunksjonstester for å utelukke skjoldbruskkjertelforstyrrelser

- Glukosenivå for å oppdage hypoglykemi (lavt blodsukker)

- Screening av narkotika og alkohol

2. Bildestudier:

- Elektrokardiogram (EKG) for å registrere hjertets elektriske aktivitet

- Ekkokardiogram for å undersøke hjertets struktur og funksjon

- Carotis Doppler for å vurdere blodstrømmen i halspulsårene

- Computertomografi (CT) eller Magnetic Resonance Imaging (MRI) av hjernen for å se etter unormale funn

- Computertomografi (CT) av brystet eller magen for å se etter eventuelle underliggende problemer

3. Nevrologiske tester:

- Nevrologisk undersøkelse for å vurdere kognitiv funksjon og koordinasjon

- Elektroencefalogram (EEG) for å overvåke hjerneaktivitet

- Tilt-Table Test for å identifisere triggere for synkope

4. Ambulant overvåking:

- Holter Monitor for å spore hjertefrekvens og rytme over en lengre periode

- Event Recorder for å fange hjerteaktivitet når symptomer oppstår

5. Stresstesting:

- Treningsstresstest for å vurdere hjertets respons på fysisk anstrengelse og identifisere potensielle problemer.

Omfanget av testing kan variere avhengig av pasientens symptomer, sykehistorie og de første funnene. Selv om en mengde tester kan indikere at det medisinske teamet aktivt leter etter årsaken til besvimelsesepisoden, betyr det ikke nødvendigvis et alvorlig problem hver gang. Helsepersonell vil tolke testresultatene, korrelere dem med pasientens symptomer og generelle helsestatus, og gi riktig diagnose og behandlingsplan deretter.