Bruken av biegift som medisin er ingenting nytt. De gamle egyptianere var den første kjente sivilisasjonen som prøvde biegift. Keiser Karl den Store og Ivan den Gruesome brukte biegift for å lindre sore ledd og stivhet, ifølge "Medicinal Uses for Bee Venom" på Swedish.org, nettstedet for et medisinsk senter basert i Seattle. I dag er de medisinske bruksområdene av biegift litt skyet med bevis både for og imot dets medisinske fordeler.
Ifølge Swedish.org, er to av de hovedkomponentene i biegift, mellitin og adolapin, trodd å ha naturlige antiinflammatoriske effekter. Ahealthyme.com sitert en 1988-studie ved Aristotelian University of Thessaloniki i Hellas som fant at biegift sakte symptomer på artritt hos laboratorierotter. Nettstedet sitater også en lignende studio ved Montreal General Hospital, der biegift ble funnet til å blokkere produksjonen av interlukin-1. Dette er en forbindelse som bidrar til å forårsake artrittbetennelse og smerte.
I sin artikkel "The Treatment of Lyme Disease with Bee Venom," sier Dr. Dietricht K. Klinghardt at biegift i små doser kan hjelpe med å stoppe borreliose fra å spre seg gjennom kroppen. Peptiden mellitin hemmer borreliose og forhindrer den i å multiplisere. Borreliosen blir da enklere å kontrollere og kan tas hånd om gjennom kroppens eget immunsystem.
Komponenten apamin er utbredt i biegift og trodd å forbedre nervoverføring, ifølge Swedish.org. Likevel har studier av apamin, biegift og deres effektivitet i behandling av nevrologiske lidelser vært mindre overbevisende. Neurology.org sitater en spesifikk studie fra 2005 involverende 26 pasienter som lider av multippel sklerose. Halvparten fikk en 24-ukers kurs med biegiftbehandling mens de andre pasientene fikk ingen biegift. Ingen signifikant reduksjon i symptommer ble registrert under studien. Likevel brukes biegift i økende grad som behandling for multippel sklerose.
Alternative behandlinger
Urinveisinfeksjon (UVI): Naturlige midler og hjemmepleie
Gurkemeje-pålegg for Psoriasis: En Naturlig Lindringsguide
Sikker avhending av svart salve: Risikoer og korrekt håndtering