Dysbiose: COVID-19-pasienter viser ofte dysbiose, som refererer til en ubalanse eller forstyrrelse i tarmmikrobiotaen. Denne dysbiosen er preget av en reduksjon i gunstige bakteriearter og en økning i potensielt skadelige bakterier.
Redusert mangfold: Studier har observert en reduksjon i mangfoldet av tarmmikrobielle arter hos COVID-19-pasienter. Et mangfoldig tarmmikrobiom er generelt assosiert med bedre helse, mens redusert mangfold har vært knyttet til ulike sykdommer.
Spesifikke mikrobielle signaturer: Visse mikrobielle arter eller grupper har blitt assosiert med COVID-19. For eksempel har noen studier rapportert en økt overflod av opportunistiske patogener som Klebsiella pneumoniae og Enterobacter cloacae hos COVID-19-pasienter.
Immunrespons: Tarmmikrobiomet spiller en avgjørende rolle i å regulere immunsystemet. Endringer i tarmmikrobiotaen kan påvirke immunresponser, og potensielt påvirke alvorlighetsgraden og progresjonen av COVID-19.
Probiotika og prebiotika: Noen studier tyder på at probiotika (nyttige bakterier) og prebiotika (næringsstoffer som fremmer veksten av nyttige bakterier) kan bidra til å forbedre tarmhelsen og potensielt dempe effektene av COVID-19.
Tarm-lungeakse: Det er en toveis kommunikasjon mellom tarmen og lungene, kjent som tarm-lunge-aksen. Forstyrrelser i tarmmikrobiotaen kan påvirke lungehelsen og bidra til luftveissymptomer, som er vanlige ved COVID-19.
Selv om disse funnene tyder på en sammenheng mellom tarmmikrobiomet og COVID-19, er det viktig å merke seg at de eksakte mekanismene og årsakssammenhengene fortsatt ikke er fullt ut forstått. Ytterligere forskning er nødvendig for å etablere en mer omfattende forståelse av rollen til tarmmikrobiomet i COVID-19 og for å utforske potensielle terapeutiske intervensjoner rettet mot tarm-lunge-aksen.