1. Resonansstabilisering av anion: Pikrinsyre gjennomgår resonans, som involverer delokalisering av elektroner i molekylet. Denne resonansen stabiliserer konjugatbasen (picration) og gjør den til en svakere base. Jo mer stabil konjugatbasen er, desto sterkere er syren.
2. Elektrontrekkende nitrogrupper: Pikrinsyre inneholder tre nitrogrupper (-NO2) festet til benzenringen. Disse nitrogruppene er sterke elektrontrekkende grupper, noe som betyr at de trekker elektroner bort fra oksygenatomene i karboksylsyregruppen. Denne elektronuttaket svekker O-H-bindingen, noe som gjør det lettere for hydrogenionet (H+) å dissosiere og donere et proton.
3. Mesomerisk effekt: Nitrogruppene i pikrinsyre bidrar også til den mesomere effekten. Mesomerisme er et fenomen der elektroner delokaliseres mellom atomer eller grupper av atomer, noe som resulterer i flere mulige strukturer. Når det gjelder pikrinsyre, kan nitrogruppene donere elektroner til benzenringen, som ytterligere stabiliserer konjugatbasen og øker surheten til forbindelsen.
4. Induktiv effekt: Den elektrontiltrekkende naturen til nitrogruppene har også en induktiv effekt, som innebærer overføring av elektroner gjennom kovalente bindinger. De elektronegative nitrogruppene trekker elektroner bort fra karbonatomene i benzenringen, noe som gjør dem mer positive. Denne positive ladningen overføres deretter til oksygenatomene i karboksylsyregruppen, noe som svekker O-H-bindingen ytterligere og øker surheten til pikrinsyre.
Oppsummert bidrar resonansstabiliseringen av konjugatbasen, tilstedeværelsen av elektrontiltrekkende nitrogrupper, den mesomere effekten og den induktive effekten til den sterke surheten til pikrinsyre. Disse faktorene gjør pikrinsyre til en surere forbindelse sammenlignet med andre karboksylsyrer.