I middelalderen og renessansen ble melankoli ansett som en av de fire temperamentene, eller medfødte personlighetstyper. Mennesker som var melankolske ble antatt å være kontemplative, kreative og intellektuelle, men også utsatt for tristhet og fortvilelse. Melankoli ble også assosiert med genialitet og galskap, og det ble ofte sett på som en nødvendig lidelse for kunstnere, forfattere og andre kreative mennesker.
I moderne psykologi brukes begrepet melankoli fortsatt for å beskrive en tilstand av tristhet eller depresjon, men det er ikke lenger forbundet med en bestemt type personlighet eller temperament. I stedet blir det sett på som et symptom på ulike psykiske lidelser, som depresjon, angst og bipolar lidelse.