Kontinuerlig ultralydterapi:
I denne teknikken blir en kontinuerlig strøm av ultralydbølger rettet mot målvevet. Det er ofte brukt for muskelavslapping, smertelindring og reduksjon av betennelse i bløtvevsskader og muskelspasmer.
Pulsultralydterapi:
I motsetning til kontinuerlig ultralyd involverer pulserende ultralyd intermitterende levering av ultralydbølger med korte pauser mellom pulsene. Denne pulseringen gir bedre vevspenetrasjon og kan være nyttig ved behandling av dypere vevsskader. Pulserende ultralydbehandling brukes ofte for kronisk smertebehandling og for å fremme sårheling.
Doppler-ultralydterapi:
Doppler-ultralyd bruker Doppler-effekten for å vurdere blodstrømningsmønstre i kar. Den brukes først og fremst til medisinske diagnostiske formål for å oppdage tilstander som dyp venetrombose (DVT) og overvåke blodstrømmen i arterier.
Fonoforese:
Denne teknikken kombinerer ultralydbølger med aktuelle medisiner eller geler påført huden. Ultralydbølgene bidrar til å forbedre penetrasjonen og absorpsjonen av disse medisinene i det underliggende vevet, og forbedrer deres terapeutiske effekter. Fonoforese brukes ofte til å levere betennelsesdempende legemidler eller smertestillende midler.
Høy-intensitetsfokusert ultralyd (HIFU):
HIFU innebærer presis påføring av høyintensive ultralydbølger for å målrette et spesifikt område av kroppen. Det er ofte brukt i ikke-invasive fettreduksjonsprosedyrer, hudoppstrammende behandlinger og visse kreftbehandlinger under medisinsk tilsyn.
Sjokkbølgeterapi:
Selv om den ikke strengt tatt betraktes som ultralydbehandling, deler den likheter. Sjokkbølgeterapi bruker høyenergiske akustiske trykkbølger for å stimulere vevsheling, redusere smerte og forbedre mobiliteten. Det brukes ofte for tilstander som plantar fasciitt, tennisalbue og muskel triggerpunkter.
Transkraniell Doppler-ultralyd (TCD):
TCD er en diagnostisk ultralydteknikk som brukes til å vurdere blodstrømmen i hjernen. Det innebærer å plassere en ultralydsonde på den temporale regionen av skallen for å måle hastigheten på blodstrømmen i cerebrale arterier, hjelpe diagnostisere tilstander som cerebral vasospasme og overvåke hjernesirkulasjonen under visse medisinske prosedyrer.
Okulær ultralyd:
Også kjent som ultralydbiomikroskopi, bruker okulær ultralyd høyfrekvente ultralydbølger for å visualisere og evaluere strukturene i øyet, som hornhinnen, linsen og netthinnen. Det er ofte brukt i oftalmologi for diagnostiske og kirurgiske formål.
Terapeutisk ultralyd:
Denne brede kategorien omfatter ulike ultralydterapiteknikker fokusert på å fremme vevsreparasjon og forbedre helbredelse. Den omfatter behandlinger for bløtvevsskader, forstuinger, muskelstrekk og kroniske smerter.
Det er viktig å merke seg at den spesifikke typen ultralydbehandling som brukes avhenger av den medisinske tilstanden som behandles og anbefalingen fra en helsepersonell, for eksempel en fysioterapeut, lege eller medisinsk spesialist.