1. Forvirring med leger: Tittelen "lege" er ofte assosiert med leger (leger) som har gjennomgått omfattende medisinsk opplæring og har lisens til å utøve medisin. Når kiropraktorer og fotterapeuter bruker tittelen "lege", kan det skape forvirring blant pasienter, som feilaktig kan tro at disse utøverne har tilsvarende medisinske kvalifikasjoner og opplæring som leger.
2. Omfang av praksis: Kiropraktorer og fotterapeuter har spesifikke omfang av praksis som er forskjellig fra leger. Kiropraktorer fokuserer på diagnostisering og behandling av nevromuskuloskeletale tilstander, mens fotterapeuter fokuserer på fot- og ankelpleie. Ved å bruke tittelen "lege", kan kiropraktorer og fotterapeuter gi inntrykk av at de er kvalifisert til å diagnostisere og behandle et bredt spekter av medisinske tilstander utenfor deres praksis.
3. Mangel på standardisering: Bruken av tittelen "lege" for kiropraktorer og fotterapeuter er ikke standardisert på tvers av land og jurisdiksjoner. Noen steder kan det være regulert eller begrenset, mens det andre steder kan brukes fritt. Denne inkonsekvensen kan ytterligere øke forvirringen blant helseforbrukere.
4. Pasientsikkerhet: Hvis pasienter feilaktig tror at kiropraktorer og fotterapeuter har samme nivå av medisinsk opplæring som leger, kan de søke behandling fra disse utøverne for tilstander som krever mer spesialisert medisinsk behandling. Dette kan potensielt forsinke eller kompromittere passende medisinsk behandling og kan ha negative effekter på pasientsikkerheten.
5. Etiske vurderinger: Noen helsepersonell hevder at det å bruke tittelen "lege" uten riktige medisinske kvalifikasjoner er misvisende og uetisk. De mener at det undergraver tilliten og tilliten pasienter har til helsepersonell og kan bidra til forvirring og feilinformasjon.
For å møte disse bekymringene har flere land og jurisdiksjoner på plass forskrifter som regulerer bruken av tittelen "lege" av kiropraktorer og fotterapeuter. Disse forskriftene kan kreve at disse utøverne tydelig angir sine spesifikke kvalifikasjoner og omfang av praksis for å sikre at pasientene er godt informert om arten av tjenestene deres.