Hoste er en beskyttelsesrefleks som utsender luft i høy hastighet for å rydde luftveiene.
Refleksbue
- Reseptorer: C-fibre (kemisk sensitive) og Aδ-fibre (mekano-sensitive) i strupehode, trakea, bronkier.
- Afferent: Vagusnev → nucleus tractus solitarius (NTS).
- Sentral mønster-generator: "Hostesenter" i lateral medulla koordinerer motorisk utgang.
- Efferent: Phrenicus (midtrev), spinal motoriske (abdominale, intercostale), laryngeale adduktorer/abduktorer.
- Utførelse: Dyp innånding → glottis-lukking → trykkoppgang → eksplosiv glottis-åpning → høy-hastighets luftstrøm (opp til 800 km/t).
Vanlige utløsere
- Slim/nesedråpe (forkjølelse, allergi, sinusitt)
- Irritanter: Røyk, forurensning, kaldt luft, sterke lukter
- Infeksjoner: Virale (forkjølelse, influensa, COVID), bakterielle (kikhoste, lungebetennelse)
- Astma (hoste-variant: kun tørr hoste)
- Refluks (GERD) (mikroaspirasjon, vagal refleks)
- Medikamenter: ACE-hæmmere (bradykinin-akkumulering — 10–20 % av brukere)
- Interstitiell lungesyke, hjerte-svikt, malignitet (mindre vanlig, alvorlig)
Varighets-klassifisering
- Akkutt: <3 uker (ofte viralt)
- Subakutt: 3–8 uker
- Kronisk: >8 uker (krever utredning)
Advarselssignaler for akutt vurdering
- Hemoptose (hoster blod)
- Vekttap, nattsvett, feber >38 °C
- Andfavn i hvile, ny piping
- Stemmeforandring, svelgvansker
- Immunsvikt
Hoste er et symptom, ikke en diagnose. Kronisk hoste krever systematisk utredning.