Lungeoverflatespennende stoff (surfactant) er en lipoproteinkompleks sekretert av Type II pneumocytter (alveolære celler) som forer alveolene og reduserer overflatespenningen ved luft-væske-grensesnittet.
Sammensetning
- ~90 % Lipider: 80 % fosfolipider (nesten dipalmitoilfosfatidylkolin / DPPC – det overflatespennende komponent), 10 % nevtrale lipider/kolesterol.
- ~10 % Proteiner: SP-A, SP-D (innate immunitet, vertsforsvar), SP-B, SP-C (kritisk for spredning, adsorpsjon, filmstabilitet).
Mekanisme: Laplaces lov
\[ P = \frac{2T}{r} \] Trykk (P) for å holde en alveol åpen ∝ Overflatespenning (T) / Radius (r).
- Uten surfactant: Høy T → små alveoler kollapser inn i større (atelektase) → økt arbeid ved pusting, V/Q-mismatch, hypoksemi.
- Med surfactant: DPPC + SP-B/C → senker T dramatisk, spesielt ved lave lungvolum (liten r) → stabiliserer alle alveoler, forhindrer kollaps ved end-eksponering.
Klinisk relevans
- Nyfødt RDS (Hyalin membran-sykdom): Preterm <34 uker → surfactantmangel. Eksogen surfactant (beraktant, poraktant alfa, calfaktant) via endotrakeal rør er livreddende.
- ARDS: Surfactant-inaktivering/nedbrytning av inflammatoriske proteiner, ødem. Eksogene studier blandet; ikke standardterapi.
- Surfactant-protein mutasjoner (SP-B, SP-C, ABCA3): Sjeldne genetiske årsaker til interstitiell lungesyke hos spedbarn/barn.
Surfactant er linchpin for alveolær stabilitet. Uten det er pusting utholdelig.