Prosedyre:
Pusteholdingstesten utføres i sittende eller stående stilling. Personen blir bedt om å trekke pusten dypt og deretter holde pusten så lenge som mulig. En neseklemme kan brukes for å hindre luft i å slippe ut gjennom nesen. Tiden registreres fra det øyeblikket personen begynner å holde pusten til vedkommende gjenopptar pusten.
Tolkning:
Den normale pustetiden varierer avhengig av alder, kjønn og kondisjonsnivå. Generelt kan friske voksne holde pusten i omtrent 20-30 sekunder. Kortere tid for å holde pusten kan tyde på svakhet i luftveiene eller lungesykdom.
BHT kan også brukes til å vurdere respirasjonsmuskelens utholdenhet ved å gjenta testen flere ganger med korte hvileperioder i mellom. En reduksjon i pustens holdetid over flere repetisjoner kan tyde på tretthet i respirasjonsmuskelen.
Klinisk betydning:
Pustetesten er et nyttig verktøy for screening for luftveisproblemer og overvåking av effektiviteten av respirasjonsterapi. Den kan også brukes til å vurdere alvorlighetsgraden av luftveissykdommer og til å spore endringer i lungefunksjon over tid.
Det er imidlertid viktig å merke seg at BHT ikke er en erstatning for mer omfattende lungefunksjonstesting. Den bør brukes sammen med andre diagnostiske tester for nøyaktig å evaluere respirasjonsfunksjonen.