Helse og Sykdom
Her er noen viktige årsaker til at polio var mer utbredt før 1955:
1. Mangel på vaksinasjon: Før 1955 fantes det ingen allment tilgjengelig og effektiv poliovaksine. Utviklingen av poliovaksinen av Jonas Salk i 1955 markerte et betydelig vendepunkt i kampen mot sykdommen. Vaksinens introduksjon førte til en rask nedgang i poliotilfeller i USA og mange andre land.
2. Høye overføringshastigheter: Polioviruset sprer seg først og fremst gjennom kontakt med avføringen til en smittet person eller gjennom forurenset mat eller vann. Før den utbredte implementeringen av sanitærtiltak og forbedringer i hygienepraksis, som håndvask, var det mer sannsynlig at folk kom i kontakt med viruset og utviklet sykdommen.
3. Begrenset medisinsk behandling: På begynnelsen av 1900-tallet var tilgangen til medisinsk behandling, diagnose og behandling for polio begrenset, spesielt i landlige områder og utviklingsland. Dette kan forsinke passende intervensjoner og føre til mer alvorlige utfall.
4. Befolkningstetthet: Før 1955 var urbane områder ofte tett befolket, noe som førte til tettere levekår og økte muligheter for viruset til å spre seg fra person til person. Overbefolkning gjorde det mer utfordrende å implementere effektive smitteverntiltak.
5. Mottagelig befolkning: Før introduksjonen av poliovaksinen var det ingen immunitet mot polioviruset blant befolkningen generelt. Dette betydde at alle var i fare for smitte, og utbrudd kunne oppstå raskt, og infiserte et stort antall mennesker i løpet av kort tid.
Siden introduksjonen av poliovaksinen, sammen med forbedringer innen sanitær, hygiene og medisinsk behandling, har det vært en dramatisk nedgang i forekomsten av polio over hele verden. Massevaksinasjonskampanjer har vært vellykket i å kontrollere sykdommen i mange land, noe som har ført til nesten utryddelse globalt. Som et resultat er antallet mennesker som lider av polio i dag betydelig lavere sammenlignet med før 1955.