Hva er demineralisering av en tann?

Demineralisering av en tann , også kjent som dental erosjon , refererer til prosessen der mineralene i tannemaljen gradvis løses opp, noe som gjør den utsatt for forfall. Det oppstår når pH-nivået i munnen faller under 5,5, slik at syrer kan angripe tannoverflaten.

Demineralisering skyldes vanligvis flere faktorer, inkludert:

Sur mat og drikke: Å konsumere sure matvarer og drikker ofte, for eksempel sukkerholdige drikker, sitrusfrukter eller sportsdrikker, kan erodere tannemaljen.

Dårlig munnhygiene: Utilstrekkelig eller feil tannpuss og tanntråd kan etterlate plakk og bakterier på tennene, og produsere syrer som fører til demineralisering.

Acid Reflux: Kronisk sur refluks eller gastroøsofageal reflukssykdom (GERD), som får magesyrer til å strømme tilbake i munnen, kan føre til demineralisering av tann.

Tørr munn: Spytt hjelper til med å nøytralisere syrer i munnen og forhindre demineralisering, men visse tilstander, som Sjøgrens syndrom eller bivirkninger av medisiner, kan føre til munntørrhet og øke risikoen for mineraltap fra tenner.

Medisinske tilstander og medisiner: Visse medisinske tilstander og medisiner, som bulimi eller kjemoterapimedisiner, kan utsette tenner for sure stoffer og bidra til demineralisering.

Tidlige stadier: I de tidlige stadiene kan demineralisering presentere seg som hvite eller kalkaktige flekker på tannoverflaten, en tilstand kjent som "hvite flekklesjoner". Disse flekkene kan være reversible med riktig munnhygiene og forebyggende tiltak.

Avanserte stadier: Hvis den forblir ubehandlet, kan demineralisering utvikle seg, noe som fører til at emaljen blir svakere og mer utsatt for hulrom. Det kan føre til tannråte, følsomhet og misfarging.

For å forhindre demineralisering og opprettholde sunne tenner, er det viktig å praktisere god munnhygiene, begrense forbruket av sur mat og drikke og besøke tannlegen regelmessig for forebyggende behandling og råd.