Hva skjer med døde ting som ikke er gjort krav på?

Når noen dør og det ikke er testamente eller pårørende som kan kreve levningene sine, anses de som «uavhentede». Avhengig av jurisdiksjonen og lokale lover, følges ulike prosedyrer for å håndtere avhending av uavhentede organer. Her er en generell oversikt over hva som vanligvis skjer med uavhentede døde:

1. Rapportering og undersøkelse :

– Når en person dør uten testament eller pårørende, varsles myndighetene (vanligvis politiet eller rettsmedisiner).

- Det gjennomføres en undersøkelse for å fastslå identiteten til den avdøde, fastslå dødsårsaken og finne eventuelle slektninger eller begunstigede.

2. Varsling :

- Det forsøkes å kontakte pårørende eller pårørende ved hjelp av tilgjengelige journaler og opplysninger.

3. Uavhentede kropper på sykehus :

- Hvis liket forblir uavhentet på et sykehus eller medisinsk innretning, kan sykehusmyndighetene varsle det lokale rettsmedisinsk kontor eller begravelsessjef.

4. Transport til likhuset :

– Det uavhentede liket fraktes vanligvis til et fylkes- eller statlig likhus for forsvarlig lagring.

5. Offentlig administrator :

- I de fleste jurisdiksjoner er et offentlig organ, for eksempel det offentlige administratorkontoret, ansvarlig for å håndtere uavhentede eiendommer og eiendom, inkludert disponering av den avdøde personen.

6. Begravelsesarrangement :

– Den offentlige forvalteren sørger vanligvis for begravelse eller kremering av det uavhentede liket.

– I noen tilfeller kan staten eller fylket dekke begravelsesutgiftene, mens i andre kan en begravelse holdes ved hjelp av donerte midler eller veldedige organisasjoner.

7. Begravelse eller kremasjon :

- Liket kan gravlegges på en anvist offentlig kirkegård eller kremeres i henhold til lokale lover og forskrifter.

– Noen regioner har spesifikke seksjoner på kirkegårder forbeholdt uavhentede personer.

8. Eiendom og personlige eiendeler :

- Eventuelle eiendeler eller eiendeler etterlatt av avdøde blir vanligvis inventarisert og holdt av det offentlige administratorkontoret.

– Det kan gjøres forsøk på å finne arvinger eller begunstigede for å fordele eiendelene.

Det er viktig å merke seg at den nøyaktige prosessen kan variere fra en jurisdiksjon til en annen. I noen tilfeller kan staten eller lokale myndigheter også ta skritt for å kontakte fjerne slektninger eller publisere meldinger i et forsøk på å finne familiemedlemmer. Til syvende og sist er håndteringen av uavhentede kropper styrt av lover som tar sikte på å sikre respektfull og verdig behandling av avdøde.