Helse og Sykdom
1. Innledende eksamen:
- Når en person dør, utfører en medisinsk fagperson (vanligvis en lege eller akuttmedisinsk personell) en innledende undersøkelse på dødsstedet.
2. Varsling:
- Dødsfallet meldes til de rette myndighetene, typisk en rettsmedisiner eller medisinsk undersøker.
3. Sceneundersøkelse:
- Rettsmedisinere, medisinske undersøkere eller politi kan gjennomføre en åstedsundersøkelse for å samle informasjon om omstendighetene rundt dødsfallet.
4. Kroppsundersøkelse:
- Kroppen gjennomgår en grundig ekstern undersøkelse for tegn på skade, traumer eller andre synlige indikatorer på potensielle dødsårsaker.
5. Obduksjon:
– I noen tilfeller kan obduksjon (obduksjon) være nødvendig. En obduksjon innebærer en detaljert intern undersøkelse av kroppen for å identifisere abnormiteter, sykdommer eller skader som kan ha bidratt til personens død. Det kan tas vevsprøver for videre undersøkelse.
6. Toksikologi:
- Toksikologisk testing kan utføres for å avgjøre om narkotika, alkohol eller andre stoffer var tilstede i personens system, og om de spilte en rolle i dødsfallet.
7. Medisinsk historiegjennomgang:
- Avdødes sykehistorie gjennomgås, inkludert journal, legebesøk, medisiner, og tidligere diagnoser.
8. Laboratorietester:
- Prøver samlet under obduksjonen eller undersøkelsen kan analyseres i et laboratorium for ytterligere informasjon, for eksempel DNA-testing, mikroskopisk undersøkelse eller blodprøver.
9. Konsultasjon:
- Avhengig av saken kan eksperter som rettsmedisinere, rettsantropologer eller andre spesialister konsulteres for å hjelpe til med å fastslå dødsårsaken.
10. Sertifisering:
- Til syvende og sist utsteder den medisinske undersøkeren, rettsmedisineren eller legen som fører tilsyn med saken en dødsattest. Dødsårsaken registreres basert på alle tilgjengelige bevis og funnene fra de ulike undersøkelsene og testene.
Vær oppmerksom på at de spesifikke prosedyrene og protokollene for å fastslå dødsårsaken kan variere avhengig av jurisdiksjoner og juridiske krav.